Dubai

Dubidubidubidubi baai.. Denne flotte lille tralten har virkelig satt seg fast på hjernen til Erik, og det resulterer i at han går rundt og synger det støtt og stadig.

Men altså vi har kommet oss til Dubai, de første dagene var det litt "kjølig", men det har kommet seg veldig og temperaturene ligger på rundt 30 grader. Og det er ikke den ekle klamme luftfuktigheten som det var i Thailand.

Her i Dubai er det mye å gjøre i forhold til det det var på Koh Chang. Vi måtte rett på kjøpesenter etter at vi kom hit. Og et kjøpesenter er ikke bare et kjøpesenter. Dubai Mall, et gigantisk kjøpesenter med et gigantis akvarium med mange store haier.


Erik repiterte seg selv med "dette er mye bedre enn akvariet i Bergen!".

Utenfor dette gigantiske kjøpesenteret har de et enda høyere tårn, faktisk verdens høyeste bygning på 828m, Burj Khalifa.

Og forran tårnet ligger en veldig stor fontene med et stort fontene show, som vi planlegger å se i kveld.

Dette er Burj Arab, verdens eneste 7 stjerners hotell. Dette er det nærmeste vi har kommet hotellet fordi man må booke og betale bare for å komme inn å ta en kopp te. Dette er også en av strendene i byen. Det lange brune gjerdet avgrenser hotell stranda.

Her er også en innendørs foss inne på Dubai Mall.

Vi har også vært på The Emirate Mall, som har et innendørs skianlegg. Vi gadd ikke betale oss inn for å fryse i -4 grader.

Jeg har danset, svømt, lekt og susset med en delfin!

"the dolphin danse"

Her svømmer Marilou meg til land, med mitt ømme ribbein var det faktisk ganske ubehagelig. men veldig morsomt alikevel.

Hvis man "zoomer" her så ser man at jeg får et suss!

Ute på Atlantis, et hotell ytterst på palmen. Om du ikke veit hva palmen er så er det en palme lagd av sand for at Dubai skulle få mer strandlinje.


På den andre stranda i byen.

Dubai er flott og stort, og dagene flyr avgårde! Enten vi er på shopping eller på stranda. Vi har planer om å komme oss til Abu Dhabi for å gå i Ferrari World (jej..). Vi har også planer om å komme oss i toppen av det høye tårnet, se fontene show og kose oss bittelitt mer på stranda.

Og så om en halv (!!) uke skal vi igjen boarde et fly, så ett til og enda ett og så lander vi på Gardermoen torsdags ettermiddag.

Og helt til slutt, i dag er det påskeaften, og jeg har fått meg et påskeegg, hvertfall nesten.

Våt våtere våtest!

En nyttårsfeiring kommet og gått, vi ble spruta på, smørt inn med talkumpulver og andre “velduftende” smørerier og kastet i en stor vanndunk. Den siste der var det bare jeg som var så heldig å få oppleve. Av en eller annen grunn så var alt som skjedde med meg i en mye større grad enn det som skjedde med Erik..

Her er en våt Erik som akkurat har vært og handlet ammo. (dette er fra kvelden før nyttår, hvor vi ble tatt litt på senga fordi de begynte en dag for tidlig..) På stranda hadde de mange leker, tautrekking blir ikke det samme uten en hjelpende munn fra en hund! På torsdagen tok vi bussen til Bangkok, og vi merket med en gang når den startet at åj, dette kan bli en spennende tur. For bussen hadde store problemer med å kjøre. Jeg og Erik diagnoserte dette til å være en slitt kløtsj. Bussen “hostet og harket” seg bortover. Og etter å ha kjørt et lite stykke stoppet vi på en bensinstasjon. Der gikk bussjåføren ut og kikket og mekket litt med motoren, hva han gjorde er ikke lett å si. For når vi endelig kjørte videre var det ikke noen merkbar effekt. Ikke før vi hadde kjørt et godt stykke merket vi at bussen hadde det mye bedre. Og bussjåføren gjorde alt han kunne for å slippe å stoppe på rødt lys. Det var mye spennende å følge med på på veien. For selv om vi ikke var med på nyttårsfeiringa så var det mange andre som var det. Voksne mennesker stod langsetter veien med store vanndunker og sprutet på folk som gikk/kjørte forbi. Ikke bare stod de langsetter veien, de satt oppe på pickup lasteplan med store dunker vann og kastet på de som stod der. Det var mange våte men blide mennesker å se på!

Vi kom oss tilslutt helt til Bangkok uten å måtte bytte buss, vi tok taxi direkte til flyplassen. Og etter å ha prutet 1000 bath på prisen overnattet vi på flyplass hotellet. Det var fortsatt dyrt, men vi hadde bestemt at litt luksus hadde vi fortjent. Og jammen var det deilig også! En seng så stor at man kunne ligge åssen man ville, badekar og aircondition gjorde denne natten til en meget komfortabel og behagelig natt.

Nå har vi vært et par dager i Dubai, vi bor på hotell her også, men den natta på flyplasshotellet var noe for seg selv! Dubai har mye spennende å by på, og vi koser oss. Selv om det er mye skyer, og kaldere vær enn vi er vandt til. Vi koser oss!

Den store jorden rundt reisen = Den store nyttårsfeiringen!

Etter en uke med hvile etter doktorens råd har armen begynt å bli bra! Den er ganske hvit, og jeg ser litt ut som om jeg er brannskadet. Men jeg kan nå endelig ligge på stranda, bade i vannet og kose meg. Det eneste som bekymrer (den såkalte) doktoren er ribbeinet som til stadighet gjør vondt. Men det har faktisk begynt å bli bedre det og.


Så da er vi her på Koh Chang enda, selv om planen var å komme oss vekk herfra. Men på grunn av smerter i både arm og ribbein så kom vi oss aldri vekk. Så i dag bestilte vi buss billett opp til Bangkok på torsdag.


Men før det skal vi jammen få med oss en nyttårsfeiring til. Fra 13 til 15 april er det thai nyttår, vi går dermed inn i år 2554 og inn i fremtiden. Denne litt spesielle nyttårsfeiringen er en tredagers lang vannkrig. Hvor alle går ut i gatene bevepnet med et eller annet vann våpen. (Aller helst høytrykks spylere og denslags.)


Så på onsdag begynner krigen, vi skal gå til innkjøp av et vanngevær og håper på at det er nok. Men regner med at bekledningen ikke trenger å være stort annet enn bikini og badeshorts. Vi får med oss en dag av galskapen, den neste dagen skal vi sitte på buss. Og den tredje dagen skal vi sitte på fly til Dubai! :D


Og så er det bare to uker til vi er hjemme!

Når du leker med jungelen, leker jungelen med deg!

Vi klarte til slutt å bestille oss en tur ut i jungelen, og i går var dagen for den store vandringen. Med godt mot stod vi tidlig opp, spiste en god frokost og ble hentet i en Pickup truck. Mannen bak rattet var i godt humør og gledet seg til å ta med denne gruppa (bestående av to russere, to amerikanere, tre tyskere, en belgier og oss to nordmenn) på tur.

Turen begynte bra, og vi koset oss alle mann. Det ble litt hardt for noen da vi begynte å klatre opp en topp, og vi kan ikke juge, vi merket godt at kroppene våre har vært på lang ferie vi også.

Men vi kom oss nå opp, og da sa guiden vår at vi var 40 minutter etter når de vanligvis var på toppen og at vi brukte svært lang tid. Vi spiste medbrakt lunsj, kalde nudler/ris nam nam... Før det bar videre. Guiden fortalte oss at vanligvis på fredager så pleide han å ta med gruppen opp på to fjelltopper, men i dag skulle han prøve noe nytt og ta oss med ned til en foss som han pleide å gå til på de resterende dagene i uka. Han sa at han aldri hadde gått den veien før, men at en kollega hadde akkurat gått der en dag tidligere.

På toppen, stolte og meget klare for lunsj. Vi begynte nedstigningen og syns at “stien” vi gikk på var ganske igjenngrodd, men tenkte at guiden vet da hva han holder på med. Så begynte “stien” å bli helt borte, og det var bare bratte fjellskråninger rett ned, med busker og trær overalt. Det var da murringen i gruppen så smått begynte. Folk begynte å bli bekymret for at guiden absolutt ikke visste hvor vi var og hva han gjorde. Tøffe meg sa med et smil om munnen at det nå var mer spenning enn det vi hadde trudd om turen, men om bare alle kom seg trygt ned så skulle jeg være fornøyd. Belgieren var meget fornøyd men skjønte murringene til gruppa, da det faktisk var litt mer spenning enn det han hadde forventet også. Spesielt siden ingen av de andre virket som de hadde noe erfaring med sånn turgåing fra før av.

Her er jeg på et nedstigningsparti, som ikke var på langt nær så bratt som store deler av turen var, men det var her vi turte å ta opp kameraet. Etter å ha klatret nedover i noen timer, begynte enhver mann å bli sliten både fysisk og psykisk, og guiden vår bare sprang for seg selv der forran og hogget ned trær og busker som var i veien. Og bet seg ikke merke i at gruppa var langt langt bak han, og om han merket det gadd han ikke å bry seg. Med unntak av et sted, hvor han ba belgieren å bli igjen og vise folk hvor det var best å gå.

Og jadda, det var akkurat her jeg var så heldig å miste fotfeste, på et av de bratteste partiene på hele turen. Heldigvis hadde jeg et godt tak rundt et tre, og datt bare så lang kroppen var. Jeg syns plutselig ikke at jeg er så veldig lav lenger alikevel. Jeg hørte Erik gispe over meg, og belgieren gispe under meg. Mens jeg spratt fort opp sa “I’m fine, I’m fine” og gikk videre. Det var ikke før et par meter lenger ned at smertene begynte å vise sine stygge klør. Jeg så nemlig plutselig at hele den venstre innerarmen var ganske så godt oppskrapet, og det svei som ... . Vi var tilfeldigvis ved en liten bekk og jeg prøvde å vaske meg ren og tenke at jaja dette er jo ikke så vondt. Men der tok jeg feil igjen gitt, vann på såret førte til smerter av en annen verden og tårene presset på. Samtidig som jeg til en stadighet ytret setningen “I’m fine, I’m fine”. Guiden bare hakket seg videre fremover og det var lite annet for meg å gjøre enn å tappert klatre videre. Ikke før vi stoppet på en liten pause kom guiden bort og spurte om det gikk bra, tok på desinfiserende krem (AU!) og ville klistre på en haug av små plastre en etter en midt i såret. Heldigvis hadde den ene amerikaneren med et litt mer utstyrt førstehjelps skrin og jeg fikk på bandasje på det nederste såret. Men da var det tomt.

Guiden begynte nå å virke ganske stresset, og når folk spurte han om han visste hvor vi var eller hvor lenge det var igjen var det ingen svar å få. Han plent overså spørsmålene fra gruppa og hugget seg videre frem i terrenget. Det var ikke før et par timer etter det igjen han endelig virket som om han visste hvor vi var, og jeg kjente jeg blelitt letta. Men det ble fort borte når han sa at vi var for treige og han visste ikke om vi kom til å komme ut av jungelen før det ble mørkt. Da var det ikke lenger så veldig betryggende.. Når vi til slutt kom fram til den fossen han hadde planer om å ta oss med til, hadde vi plutselig tid til å sitte ned og ta en hvil der likevel. Og det var da jeg merket at ribbeina på høyre side verket som besatt. Det er rart hva adrenalin gjør med kroppen! Mens nå som vi visste hvor vi var og hvor vi skulle videre så var også adrenalinet vekk. Og den siste timen, halvannen var bare helt jævelig. (Ja jeg sa det!) Jeg gikk kun på viljestyrke og tanken om å komme hjem til senga og en dusj, selv om jeg gruet meg like mye som jeg gledet meg til akkurat dusj delen.. Etter nærmere en ni timers lang tur i vill jungel, som vi trodde skulle være en 6 timers lang kose tur, forklarte guiden nede ved bilen at fredager var den dagen det var "a challenge tour" for de som søkte litt ekstra spenning. Men det var det ingen som hadde fortalt verken oss eller de andre. Den eneste som faktisk hadde meldt seg på en sånn tur var, ja kan du gjette det? fjellklatreren fra Belgia.

Når enden er god, er alting godt. Vi kom oss nesten trygt ned fra fjelltoppen, og hadde det ikke vært for det stygge fallet og guiden som ikke brydde seg med hvordan gruppa hans hadde det så hadde nok denne turen vært ganske så mye bedre. Vel hjemme tok jeg noe som lignet på en dusj, kom oss på apoteket og fikk kjøpt salve til å smøre på og bandasje til å ha på.

Her er en del av såret etter jeg har dusjet og gjort det rent. Jeg veit det ikke ser like ille ut som det jeg har fortalt, men det var så vondt spesielt langt inne i jungelen når vi ikke visste om vi rakk å komme oss ut før det ble mørkt.

Og her er armen etter at Erik har lekt doktor for aller første gang.

bilder

Vi er veldig glade for at vi ikke er sør i Thailand nå, med kloakk i gatene og ingen muligheter for å unnslippe er vi veldig fornøyde med at vi valgte å reise til Koh Chang istedenfor Koh Phi Phi. Vi snakket med to nordmenn som kom derifra i dag, de sa IKKE DRA DIT! Så da tenkte vi litt på hva vi skulle gjøre denne måneden, og kom fram til at vi skulle prøve å få forandret flybilletten hjem. Vi ringte til Kilroy, og vips så skal vi til Dubai! Den 15. april reiser vi fra regnfulle Thailand og mot grønnere grass (dog kunstig grass). Vi reiser nemlig til Dubai! Der skal vi være i 1,5 uke før vi den 28. april vender foten mot Norge. Her kommer noen bilder fra vårt opphold i Thailand til nå. Khao San Road, gata med alt man måtte trenge.

Dette er fra vår fantastiske båttur på kanalene.

Flytende marked i Bangkok.

Reclining Buddah og Erik.

Tempel

Mer tempel..

Erik med jentene sine på Ladyboy show.

Koh Chang er ikke så værst når sola viser seg!

Erik og elefanten koser seg i vannet!

Mens vi syntes det var trygt på land.

Ut på tur, aldri sur! Elefant ridetur var en artig opplevelse, selv om det vugget en hel del i vogna.

Mer har vi ikke finni på, det går mye i avslapping og kos. Vi planlegger å gå på tur i jungelen en dag, men da må vi bestille en dag i forveien, og det er ikke bare bare :p

Oversvømmelse blir til forandring i planene

Nå har vi vært på Thailands nest største øy i en uke. Vi koser oss med strandlivet og slapper av. Og dagene bare flyr avgårde! Vi har ridd og badet med elefanter. Vi har jobba på brunfargen, og blitt noe brunere til tross for mye skyer. Vi har finni oss et favoritt sted å spise på stranden, det er ikke maten som har gjort oss til stamgjester. Men en bitteliten mopsevalp på 8 uker. Og hele meg verker og lengter etter en egen liten valp.

Her om dagen begynte vi å kjenne på følelsen at vi har vært her en stund og begynner å bli klar for nye utfordringer. Vi ble enige om å begynne å sjekke mulighetene om å komme seg ned til Phuket. Vi fant en ganske rimelig flyforbinnelse og hadde tenkt å bestille billetter i kveld. Heldigvis kom vi i snakk med et par tyskere, de kunne nemlig fortelle oss at det er store oversvømmelser i store deler av sørlige Thailand hvertfall øyene utenfor.. Og alle flyplassene er stengt, og ingen båter går. Så det er umulig å komme seg dit, og enda værre det er umulig å komme seg vekk derifra. Nå er vi ganske så fornøyde med at vi valgt å reise til Koh Chang og ikke Phuket som første sted. Så da er vi her på elefant øyen, (Chang betyr elefant!) og kommer sikkert til å bli en liten stund til. Også er vi fornøyde med at selv om vannmengden har steget her også så er det ikke av alvorlig grad det gjør bare stranda litt mindre.

Byen med det rare i!

Byen med det rare i! I Bangkok kan man gjøre hva man vil og få tak i alt man ønsker!

Vi så oss fornøyde for nå etter tre dager da hadde vi fått sett Khao San Road, som er en av verdens mest berømte backpacker destinasjoner. Gata var full av liv, og det var butikker, mennesker og restauranter overalt! (nå har det seg sånn at internettet her er blokket for å laste opp bilder, så det får komme senere...)

Vi fikk også med oss en båttur på kanalene i byen, og da fikk vi med oss et flytende marked i samme slengen.

Vi fikk selvfølgelig med oss templene som landet er så kjent for, og de var like fantastiske som det vi så for oss, om ikke mer! Veldig synd at jeg ikke får vist bilder, men satser på at det kommer på neste sted med internett vi finner :)

Vi var også på ladyboy show en kveld, dette var en gjeng karer som hadde kledd seg ut som damer og stod og mima etter musikken. Det var ikke spesielt bra eller moro, men samtidig var det artig å ha fått med seg..

Det var veldige varme dager i Bangkok, så det var ikke mye vi klarte å gjøre uten å renne bort og ville sitte og drikke kald drikke. Men vi ble positivt overrasket over byen, og gleder oss til å komme tilbake dit!

Nå er vi på en øy som heter Ko Chang, her er det flotte strender og mye jungel. Været er så som så, og det er ikke meldt noe bedre vær heller. Så får nå se hva vi finner på!