onsdag 30. mars 2011
bilder
tirsdag 29. mars 2011
Oversvømmelse blir til forandring i planene
Her om dagen begynte vi å kjenne på følelsen at vi har vært her en stund og begynner å bli klar for nye utfordringer. Vi ble enige om å begynne å sjekke mulighetene om å komme seg ned til Phuket. Vi fant en ganske rimelig flyforbinnelse og hadde tenkt å bestille billetter i kveld. Heldigvis kom vi i snakk med et par tyskere, de kunne nemlig fortelle oss at det er store oversvømmelser i store deler av sørlige Thailand hvertfall øyene utenfor.. Og alle flyplassene er stengt, og ingen båter går. Så det er umulig å komme seg dit, og enda værre det er umulig å komme seg vekk derifra. Nå er vi ganske så fornøyde med at vi valgt å reise til Koh Chang og ikke Phuket som første sted. Så da er vi her på elefant øyen, (Chang betyr elefant!) og kommer sikkert til å bli en liten stund til. Også er vi fornøyde med at selv om vannmengden har steget her også så er det ikke av alvorlig grad det gjør bare stranda litt mindre.
onsdag 23. mars 2011
Byen med det rare i!
Vi så oss fornøyde for nå etter tre dager da hadde vi fått sett Khao San Road, som er en av verdens mest berømte backpacker destinasjoner. Gata var full av liv, og det var butikker, mennesker og restauranter overalt! (nå har det seg sånn at internettet her er blokket for å laste opp bilder, så det får komme senere...)
Vi fikk også med oss en båttur på kanalene i byen, og da fikk vi med oss et flytende marked i samme slengen.
Vi fikk selvfølgelig med oss templene som landet er så kjent for, og de var like fantastiske som det vi så for oss, om ikke mer! Veldig synd at jeg ikke får vist bilder, men satser på at det kommer på neste sted med internett vi finner :)
Vi var også på ladyboy show en kveld, dette var en gjeng karer som hadde kledd seg ut som damer og stod og mima etter musikken. Det var ikke spesielt bra eller moro, men samtidig var det artig å ha fått med seg..
Det var veldige varme dager i Bangkok, så det var ikke mye vi klarte å gjøre uten å renne bort og ville sitte og drikke kald drikke. Men vi ble positivt overrasket over byen, og gleder oss til å komme tilbake dit!
Nå er vi på en øy som heter Ko Chang, her er det flotte strender og mye jungel. Været er så som så, og det er ikke meldt noe bedre vær heller. Så får nå se hva vi finner på!
onsdag 16. mars 2011
to blivende kokker inviterer på indonesisk mat!
Vi var hjemme hos henne, og det var ikke store leiligheten, men her fikk hun til å drive en liten "kokkeskole".
søndag 13. mars 2011
En uke kan gå fort selv om man ikke har så mye å gjøre.
Jeg har lært meg et nytt yrke dersom det skulle bli nødvendig når jeg kommer hjem. Jeg har nemlig lært meg den edle kunst som sølvsmed,
og min heldige mamma er like heldig nå som det hun var da hun hadde barn i barnehagen. Smykket har blitt satt av til hennes bursdagsgave. Og resultatet ble slik:
Sammen med dette fantastiske lille smykket får hun en liten overraskelse, men noe får man ha til å glede seg til også! Glad i deg mamman min, og gratulerer så masse med dagen som var!
Jeg har vært hos en healer en dag, han syntes også at det var mye snusk i magen min. Og selv om han ikke gjorde det samme som hun på Siquijor, så gjorde han meg mer enn vondt nok også. Ved å trykke meg under foten og gnukke og gni. For det skulle visst hjelpe. Og apropo trykking, gnukking og gnuing under foten. Mens jeg var hos healer gikk Erik til en fotsoneterapaut. Han kom tilbake med avgnikket hud oppover føttene og er fast bestemt på at det var første og eneste gang.
Vi har også fått raftet, jeg gjorde det for første gang og Erik gjorde det for andre gang. Det var veldig morsomt, elva var en level 4 om det sier dere noe, det sa ikke oss så mye men vi leste litt på nett etterpå. Det var vilt nok til at det var litt skummelt til tider, og det blir skumlere av å ha en litt større person ved siden av seg som plutselig får dylta en utti elva..
Siden i går var vår siste dag i Ubud følte vi for å ta en tur til i Monkey Forrest, men etter å ha vært der for andre gang skjønte vi at en gang var gøy og at to ganger bare var skummelt.
Men fikk nå sniki til oss et bilde selv om både Erik, jeg og apen virket ganske nervøse..
Ellers går dagene til å sjekke nettet for leiligheter og jobber til vi kommer hjem, så om det er noen som vet om noe så er det bare å rope ut!
Og en liten gladnyhet, i dag tok vi siste malarone tablett! :D
mandag 7. mars 2011
vi har funnet roten til alt vondt!
Dette er en bitteliten Malarone tablett, jeg har spist den nå i en ukes tide, og i går kveld kom jeg til å tenke etter hvor lenge jeg hadde følt meg dårlig i magen og hatt en feber som har kommet og gått. Først tenkte jeg at det var siden vi var og dykket, men så kom jeg på at magen ikke var god før vi dykket heller selv om den ble tusen ganger værre da. Jeg kom på at så fort vi kom til Gili begynte jeg å føle meg dårlig. Og hva var det spesielt med Gili, jo der begynte vi på Malarone tablettene. Så igår kveld slo vi opp i pakningsvedlegget på bivirkninger og der stod det som følger:
Svært vanlige bivirkninger (oppstår hos mer enn 1 av 10): –hodepine –uvelfølelse og føler seg syk (kvalme og oppkast) – magesmerte – diare.
Vanlige bivirkninger (oppstår hos inntil 1 av 10): -svimmelhet – søvnproblemer – rare drømmer – tap av apetitt – feber- utslett – hoste.
Så la oss gå over lista en gang til bare med mine plager den siste uka i minne:
Svært vanlige bivirkninger: -hodepine, ja – uvelfølelse og føler seg syk (kvalme og oppkast), ja hver dag den siste uka – magesmerte, JA jeg har liggi og vridd meg i smerte hver eneste dag, heldigvis ikke hele dagen men dog mer enn hva jeg (vi) har likt – diare, ehm ja så lar vi det ligge med det.
Vanlige bivirkninger: -svimmelhet, ja – søvnproblemer, nei – rare drømmer, ikke rarere enn normalt – tap av apetitt, ja – feber, ja – utslett, ja litt utslett på den ene armen – hoste, nei
Og så fort vi fikk se dette dro vi den konklusjonen at det må være Malarone’n som er synderen. Så her sitter vi da med ny informasjon men fortsatt en hel uke til vi skal ta Malarone. Jippi, jeg gleder meg til nok en uke fylt av ubehag (selv om vi har klart å kose oss innimellom magekrampene og febertoktene,så frister det ikke med enda en uke)!
Det er alltid noe å glede seg til
jeg gleder meg til å ha et eget bad med en dusj der det kommer mer enn to dråper vann i sekundet, jeg gleder meg til å ikke bekymre meg for hvordan do kommer til å være på neste sted,
jeg gleder meg til å spise ferskt brød (helst hjemmelagd) med brunost og bringebær syltetøy,
jeg gleder meg til å ha klær som ikke alltid er fuktige og lukter vondt,
jeg gleder meg til å kunne lage egen mat og ikke alltid måtte spise ute (ja for tenk man kan gå lei det og..),
jeg gleder meg til å spise norsk mat og kanskje få magen tilbake til normal igjen,
jeg gleder meg til å sitte i sofaen og se en film og spise smågodt en lørdags kveld,
jeg gleder meg til å snakke med noen uten å måtte gjenta den samme ramsa som vi tok for de vi møtte i sta, og i går, og dagen før der (hvor har dere vært, hvor skal dere henn, vi har vært....osv.)
jeg gleder meg til å komme hjem og se mamman min igjen.
Bare sånn at dere kan få med dere at selv om vi koser oss her i varmen og synes det er deilig å være på ferie så er det noen ting som hvertfall jeg misunner dere der hjemme også :)
fredag 4. mars 2011
Gili Trawangan
Her bor vi, og i nabo rommet bor nå to norske jenter.
Vi koser oss på øya uten motoriserte kjøretøy (de har scootere som har blitt gjort om til tråsykkel), livet her er avslappende og deilig. Det finnes også uttalige hest og kjerre sjafører som vil kjøre oss rundt på denne lille øya som vi har gått rundt..
Vi har prøvd oss på dykking. For en av oss skulle det vise seg å få (nesten) fatale konsekvenser, og for den andre viste det seg å være gøy men ikke fult så gøy likevel.. Vi har gått tur, vi har sett på film (med menn som ønsket å selge oss både popcorn og hasj..) vi har bada og ikke så veldig mye mer...
Vi har tilbrakt dager på stranda, der vi blir bombadert med perle selgere. Vi endte opp med å kjøpe perler av han som hadde familie i Sandefjord. Bare fordi det var koselig. Og perlene er flotte og! Ellers viser det seg at vannet holder rundt 28 grader, men er likevel kaldt å komme seg utti.
Så over til dykkingen, vi bestemte oss for å ta en “Disscover Diving” dag hos Blue Marlin Diving. Vi begynte dagen med et lynkurs på 15 minutter før vi heiv på oss alt utstyret og kastet oss utti bassenget. Her prøvde vi å tømme maska for vann under vann, og det gikk faktisk!! (Heldigvis noe kjekt som kom ut av den dagen for meg, for ja de (nesten) fatale konsekvensene rammet meg..) Ellers prøvde vi å svømme i likevekt, og det var absolutt ikke så lett som det jeg hadde trudd! Og etter litt svømming rundt i ring begynte kvalmen og vise seg. Men litt for opptatt av dykkingen hørte jeg ikke på kroppens signaler. Etter litt streving for å få til likevekten var det klart for lunsj. Vi rakk såvidt å bestille mat før jeg svima av i stolen. Så det dykket som vi skulle ha ute i havet måtte bare la seg vente på. Vi kom oss hjem på hotellrommet, kroppen min stadig ustødig og med en hjerne som gjorde alt den kunne for å komme seg ut av hodet ble jeg der resten av dagen. Erik fikk prøve sitt dykk i havet dagen etter, mens jeg valgte å høre på kroppens signaler og stod over dykket. Erik sier at det var gøy å ha gjort det, men han ble absolutt ikke bitt av basillen. Og jeg sier jeg har jo i det minste dykket da, selv om det var i et basseng..En konsentrert Sara som lærer å ta på seg utstyret.
Vi har vært på “movie on the beach”, vi fikk vår egen liten bungalow med TV og DVD spiller. Vi fikk velge film, de hadde mange piratkopierte filmer å velge mellom. Vi valgte oss en film som heter “I love you Man”, det var en artig film, som passet til omgivelsene. Da vi satte oss fikk vi menyen, og de hadde hasj også selv om det ikke stod i menyen, vi bestilte oss popcorn og brus. Etter å ha sett på film i en time slutter DVD spilleren å virke,” men det gikk lett ann å fikse og er dere sikre på at dere ikke skal ha noe hasj altså??” Er det noe de er ramm på på denne øya så er det det å prøve å selge hasj, en dag hadde Erik fått nok og svarte en av dem “No!! I dont want your fucking drugs!!!” Men da ble hasjmannen sinna og ville banke han opp, så da lærte vi at det aller beste var å bare overse dem. Og det funker for det meste.
I dag er det Balinesisk nyttår (tenke seg til at vi skulle være her på balinesisk nyttår og, det er ikke mange som får feira nyttår tre ganger på ett år!), de feirer med å være inne en hel dag. Uten å bruke noe elektrisitet eller noe. Og om kvelden går de parade med store monster som skal drive vekk de onde åndene det neste året. (Hvertfall er det nesten noe sånt de gjør, vi har ikke satt oss så godt inn i det..) Men siden vi er her på Gili kommer ikke vi til å merke særlig til det. For her er de muslimske som resten av Indonesia mens på Bali er de hinduer. Vi hadde egentlig store planer om å reise tilbake til Bali å få det med oss, men av forskjellige grunner endte vi opp med å bli her.. Og vi regner med at det er et like godt valg som å reise tilbake til Bali.
For det er absolutt ikke feil å være her heller!