Lover og elefanter!!

Vi frolot Swakopmund og senga for aa tute videre mot safariland. Vi var forst noen netter til i orkenen, hvor vi fikk se "bushman paintings" og masse mer sand. Sant sies saa begynte vi aa bli lei orken begge to (eller alle 16). Og da vi endelig kom oss ut av orkenen saa begynte det vi hadde gledet oss lenge til.

Vell inne i Etosha national park var vi alle klare for aa se litt mer dyreliv enn bare antiloper. Men med den flaksen vaar saa satte trucken seg fast i soela ganske fort etter at vi kom inn i parken. Og mens Dennis gravde i soela saa maatte vi andre holde utkikk etter skumle dyr. Spesielt lover og elefanter. Heldigvis saa vi ingen dyr, utenom en av disse veldig giftige skorpionene. Vi stod der i godt over 3 timer i stekende sol. Vi provde aa dytte trucken et par ganger og stod i soele oppover beina. Til slutt kom det noen som jobbet i parken og hjalp oss aa dra oss opp. (jeg har bildebeviser av alt, men internettet og dataen her i Zimbabwe er ikke av hoy kvalitet, saa bildene faar komme paa et seinere tidspunkt.) Vi kom oss fram til campen og slo opp telta vaare, det var gjerde rundt men om dyra hadde hatt lyst saa hadde de ikke hatt problemer med aa enten hoppe over gjerdet (det hadde skjedd en gang at en love hadde gjort det og drept en mann), men igjen var vi heldige og ingen dyr hoppet over. Men vi sovnet til lyden av love brol som gudien trudde var kun 100 meter unna oss. Tidlig neste morgen satte vi avgaarde paa "game drive" (safari) i trucken vaar.

Noe av det forste vi saa var tre lovinner som krysset veien rett forran oss. De kikket bare rart paa oss og gikk videre. Det gikk opp for 16 nervose nordmenn hvilke dyr som faktisk kunne ha kommet naar vi stod fast i soela i tre timer. Men spente kjorte vi videre. Det var mange antiloper i parken, og mange sebraer. Sebraene hadde for vane aa stille rumpa til naar vi kom, saa vi har mange bilder av sebra rumper. Vi saa mange flotte giraffer ogsaa.

Etter aa ha kjort en god stund (les en halv dag) saa saa vi ogsaa en elefant i det fjerne som beveget seg mot oss. Han kom noksaa naerme trucken for aa spise av traerne. Saa plutselig gikk det opp for han at vi var der og han gikk mot trucken, stelte seg rett forran bilen ristet med snabelen og var klar til aa angripe dette store monsterete av en truck. Dennis rygget forsiktig bakover og naar alle saa at alt gikk bra lo vi godt. Ho ene har det hele paa film, den blir moro aa se!

Vi fikk se lover enda en gang, denne gangen var det ogsaa en love hann. De la aa slappet av i gresset ganske langt vekke fra oss mens det stod en Springbok litt lenger bort paa vakt for hva de kunne finne paa.

Jeg var litt skuffet over at vi ikke fikk se en eneste flodehest. (men lite visste vi hva som kom til aa komme senere paa turen)

Etter Etosha dro vi mot Botswana, her overnattet vi paa en Drifters camp for vi skulle ut i Delta'en. Vi ble kjort ut i Mokoro's (tradisjonelle kanoer) til en oy vi skulle sove paa. Det var ekstremt behagelig aa ikke gjoere noenting selv og bare sitte aa nyte den vakre naturen. Plutselig ble det oppstandelse da den ene "sjaforen" (eller hva man naa kan kalle de som padlet/staka oss rundt) hadde sett en flodehest like ved kanoen sin. Vi padlet fort videre for aa komme oss vekk fra dette skumle dyret, mens jeg og Erik var litt skuffa at ikke vi fikk sett det.

Vi gikk paa tur paa nabo oya senere paa dagen, da fikk vi se en elefant paa ca 100 meters avstand. Litt skummelt uten den store trucken som beskyttelse, men ogsaa helt fantastisk aa gaa paa tur aa mote paa saa store dyr!

Tidlig neste morgen padlet vi ut for aa gaa paa en ny tur for vi skulle padle tilbake. Men turen ble veldig kort for vi fikk endelig se flodehest! Ikke bare en men tre stk med en baby. De var i vannet rett forran oss! Vi holdt oss paa god avstand og bare kikket! Fine fine flodene!

Saa var det klart for ny game drive i Chobe national park (pga at vi igjen klarte aa sette oss fast i soela ble denne safarien kraftig redusert ned til to timer). Dette var en helt fantastisk park! Vi fikk se saa mange flodehester som vi bare kunne dromme om (en var kun 5 meter fra bilen vi kjorte i), vi fikk se mange elefanter, sjiraffer, villsvin, bavianer, enda flere antiloper og flott natur. Saa til tross for en kort game drive saa vi mange dyr og vi storkoste oss!

Etter game driven var neste provelse, vi skulle prove aa komme oss til Zimbabwe. Fordi det ikke er saa mye mat der saa maatte vi handle i Botswana forst, men det var ikke lov til aa ta med mat over grensa. Saa nervose gikk vi inn med passene vaare, men til vaar overraskelse saa var de kjempe hyggelige og smilende og sendte oss inn i landet.

Naa er vi paa plass i Victoria falls, vi har ikke sett fossen enda, men gleder oss til aa se den i morra. Vi har sovet en natt inne allerede og skal sove en natt til, saa er det tre netter til i telt for hele denne reisa er ferdig..

Jeg gleder meg til aa faa vist bilder!

Nordmenn paa tur

Naa har vi allerede reist i over en uke med vaar nye gruppe. Vi er 16 nordmenn paa tur, hvorav 14 er jenter de fleste rundt 20 aar. Vi motte dem lordag forrige uke, da var vi paa vinsmaking sammen. Denne gangen var det faktisk vin vi smakte paa naar det ble sagt vinsmaking. Masse god Sor Afrikansk vin! Vi endte opp med aa kjope en flaske Chakalaka.

Sondagen skulle vi bestige Table Mountain, men pga overskyet og daarlig vaer var fjellet stengt.. Saa vi maatte ta en annen tur, derfor har vi naa vaert i Cape Town uten aa ha vaert paa Table Mountain. Vi var en tur paa Kapp det gode haap. Afrikas sor-vestligste punkt.



Vi var aa hilste paa pingvinene paa Boulder beach. De var saa sote der de tuslet rundt for seg selv.

Denne saa det ut som var satt i skammekroken, kanskje fordi den er fael til aa bite? Hva vet vel vi?

Mandag forlot vi Cape Town og suste videre oppover veskysten av Sor Afrika. Hele dagen gikk paa aa kjore, og om kvelden var det klart for aa slaa opp telt for forste gang.

Vi klarte det, vi var faktsik veldig flinke! Og telta er store! Vi kan staa oppreist begge to. Men det er ikke som aa sove i en seng med dyne og pute.

Tirsdagsmorgen pakket vi teltet sammen, og tutet videre mot Namibia. Vi kom oss lett over grensa. Saa var det klart for kanoering paa Orange River.

Med Erik som kaptein og meg som motor satte vi ut i godt mot.

Det gode motet forsvant tidvis da vi ikke klarte aa komme oss dit vi ville og kanoen bare vile gaa baklengs. Paa tross av baklengs kjoring og motvind klarte vi til slutt aa komme oss fram til dit vi skulle campe. Og jammen fikk vi oss ett mindre goy mote med en tornebusk paa vei mot land.
Vi fikk servert spagetti og kjottdeig paa kvelden, men guiden hadde glemt aa ta med seg bestikk og vi maatte lage hjemmesnekra spisepinner. Vi fikk i oss mat tilslutt og overnattet under aapen himmel.

Naar vi vaaknet neste morgen var vannstanden steget ganske saa mye. Etter en rask frokost var vi igjen klare for padling. Vi fortsatte suksessen fra gaarsdagen med Erik som kaptein og meg som motor. Vi var heldige, strommen gikk vaar vei og vi trengte ikke gjore saa mye. Bare "go with the flow". Helt til vi kom til et omraade der det var masse maelstrommer. Da sa guiden bare "keep balance" og satte utfor. Saa da gjorde vi det og. Maestrommene tok kanoen og snurret den rundt og rundt. Men det var er moro enn skumelt, og vi klarte faktsik aa styre unna de storste maelstrommene. Men det klarte ikke alle, og i en av vaare snurrende perioder fikk vi oye paa en kano som velvet. Det var kun vi som var i naerheten saa vi maatte komme og redde dagen. For kanoen dems sank saa fort den velvet. Og det var masse traer og ting i vannet som gjorde det skummelt for de utti vannet.

Den sank saa fort at det var skummelt, og bagasjen floet sine egne veier. Heldigvis var alt inne i vanntette botter.

Her er en fornoyd Erik siden vi klarte aa faa dem trygt i land. Og saa fort de kom i land var det ogsaa to fornoyde stk mennesker som igrunn syntes det var goy aa velve naar alt gikk saa bra som det gjorde. Kanoen ble dratt i land av kano guiden, og botta som var paa ville veier nedover elva satte jeg og Erik etter. Vi fikk fanga den og det eneste som ble borte i veltet var en flip flop.

Vel ferdige med padlinga fikk vi hore at det kom ikke til aa bli noen tur fra da og utover. For det var saa hoy vannstand at det ikke var trygt.

Vi overnattet en natt ved Orange River, men den natta valgte mange av oss aa sove i telt. For naar vi sto og lagde mat fikk vi oye paa denne rakkeren:

Han kan ta livet av et menneske med et lite stikk. Vi slo han opp i skorpionboka, og da viste det seg at det er den storste og mest giftige skorpionen de har i Namibia. Ingen ble bitt, og skorpionen ble sluppet ut i det fri et godt stykke utenfor campen.

Neste dag var det klart for 12 (!) timer i trucken for aa komme oss langt inn i den namibiske orkenen. Vi hadde ett stopp ved Fish River Canyon.

Her er vi alle 16.

Og her er Trucken vi kjorer rundt i. Ikke det mest komfortable kjoretoyet vi har vaert i men den funker bra paa de veiene vi kjorer paa. Hovedveien her i Namibia er grusvei. Saa det er ikke saa rart ting tar tid.

Etter vi hadde kjort i en hel del timer stopper plutselig Dennis (guiden) midt i veien og gaar ut. Trucken har blitt overopphetet av aa kjore rundt i den varme orkenen det var godt over 40 grader!

Etter liit fiksing og triksing var vi plutselig tilbake paa veien. Vi kom fram til camp plassen halv aatte. Da var det bare aa sette opp teltet i hui og hast for det ble morkt.

Dagen etter var det tidlig opp for aa gaa en morgen tur i orkenen. Jeg hadde vondt i magen og valgte aa bli igjen paa campen mens de andre gikk. Resten av dagen var avslappende og rolig,noe vi hadde godt av siden varmen var ekstrem for vaare norske kropper. Alle de andre har denne turen som forste stopp paa sin jordomreise. Paa kvelden var vi paa safari, vi fikk se Oryx og pringbok (to typer antiloper) ogsaa sa vi endel villkatter og en skunk.

Saa dagen etter skulle vi ut i sanddynene i den namibiske orkenen. Vi maatte staa opp kl. 04.00 for aa komme oss saa tidlig som mulig dit. For seinere paa dagen ville det bli saa varmt. Men det vi ikke hadde regnet med var at trucken streika igjen. Denne gangen var det ikke bare litt overoppheting, men en bremseslange som var lekk(?).

Og den tok det litt lenger tid aa fikse. Men Stian og Dennis klarte aa faa til en midlertidig losning og vi beveget oss igjen mot sanddynene. Velframme gikk vi en totimers tur, det var varmt og sand overalt, men ogsaa flott.

Vi fant ut hvorfor Oryxene klarer seg saa fint ute i orkenen.

De drikker like godt ut av do, hei vann er vann.

Naa har vi kommet oss til Swakopmund, vi har sovi en natt inne i en seng med pute! Det var veldig deilig! Og vi har en natt til inne for en ny uke i telt. Da skal vi komme oss over grensa til Botswana og se paa lover og flodehester. Vi er klare! :D

Robberg Nature Walk

Det er ikke bare Peru som har fantastiske gaaturer aa by paa. Vi hadde lest om Plettenberg Bay paa nettet for vi reiste dit og bestemte oss for aa bli en ekstra dag for aa faa med oss noen av turene de hadde aa by paa.

Robberg nature walk var en fantastisk gaa tur som tok ca fire timer. Paa disse timene kunne man vaere heldig aa se delfiner og hvaler (dersom det hadde vaert valsesong, det er det ikke..). Men noe som var sikkert var at man fikk se seler.

Etter aa ha gaatt en stund begynte vi aa tvile paa at vi i det hele tatt kom til aa se en eneste sel. Men saa plutselig var det en forferdelig stank som motte oss, og etterhvert horte vi lyder. Og da skjonte vi at vi kunne baade lukte og hore dem, men ikke se dem. Men bare et lite stykke til saa fikk vi se dem, og etter det var de overalt. De var et lite stykke unna saa det var ikke saa lett aa faa bilder av dem, men det siste bilde er av selene.

Bilder fra turen.



Og ja vannet var like kaldt her som det det var i Cape Town!! Saa uansett hvor varme og svette vi var, frista det ikke aa skifte til badetoy og hoppe utti!

Tusen takk Mor-Aud!

Vi vil begge takke for julegava og vise fram litt bilder. :)


Et oye opp mot kameraet, selv om det ser ut som om jeg ber til hoyere makter saa gjor jeg ikke det.


"oh oh oh" har noen hort det for? Mamma, Christina??






216 meter rett ned!

fornoyd


en nesten klar Erik



her ser han enda mindre klar ut

men jommen hopper ikke han og!


for en stil!






I Did it!




og bare for aa bevise at det faktisk er verdens hoyeste om noen ikke trudde oss!

Monkey Business

Vi kom oss til Plettenberg bay etter en lang og treg busstur! Vi bodde paa et sted som heter saa mye som Starling backpackers og det var plassert langt ute i oedemarka langt unna Plettenberg bay byen. Men det var et veldig koselig omraade og vi var heldige aa faa aattemannsrommet for oss selv. Vi kom ikke fram for paa ettermiddagen, saa hoppinga ble booket for neste dag. Og vi dro inn til byen for aa spise middag. Og alle fire satt med sommerfugler i magen og tenkte paa morgendagen.

Morgendagen kom, og hoppinga skulle gjores paa ettermiddagen, og for aa holde oss opptatte gikk vi i Apeland.

Der fikk vi se mange stilige figurer.

En fotomodell


En litt fortumlet type


Den flyvende mare


Fyren som trudde han hang sammen med hundrevis av sine egne babyer. Mens han egentlig var alene og ekkorn apene fungerte som babyer siden hans babyer ville sett ut som de.





Man maa holde utkikk paa hvem som kommer

Cape Town

Cape Town er en flott by, og vi koser oss masse!
Det forste som motte oss naar vi kom ut av taxien den kvelden vi kom hit var en liten gutt paa kanskje 8 aar som ville ha penger av oss. "I'm not a bad guy, I just want money to buy food".. Men med sekkene paa ryggen og morket luskende i bakgrunnen syntes vi det var best aa ikke gi noe, hvem vet hvem andre som hadde kommet da. Og naar vi kom til hostellet vaart var det ingen der og dora var laast. Great! Det kom en mann og sa at det var stenkt og at det ikke aapnet igjen for dagen etter.. Heldigvis hadde vi gitt beksjed om naar vi kom til aa komme til hostellet, saa Matt kom for aa laase oss inn etter en stund.

Nyttaarsaften var relativt rolig sett bort fra kakerlakk episoden. Men vi hadde det veldig koselig med Ida og Ingerid vaare norske samboere. Og vi fikk med oss fyrverkeriet, selv om det var litt skuffende. Men det er vel ingen fyrverkeri som ikke er skuffende etter aa ha bodd ett aar i Disney.

1.nyttaarsdag ble vi hentet paa hostellet av Disha (for dere som ikke kjenner Disha saa er det ei venninne fra Disney), og hun tok oss med paa stranda.


Det var veldig koselig aa se ho igjen, det har trossalt vaert 5,5 aar siden sist.


Dagen begynte med regnvaer, men endte opp med sol og varme. Det eneste som ikke var saa varmt var vannet. Paa grunn av atlanteren saa ligger det paa 15 grader C, og det er kaldt til og med for oss norske vikinger. Vi klarte saavidt aa vasse, mens afrikanerne var ute og lekte i bolgene. Hvordan de orket det kan ikke jeg skjonne!!


Disha tok oss ogsaa med opp paa Signal Hill, som er et utsiktspunkt over byen. Paa dette bildet er det lett aa se hvorfor fjellet blir kallet "Table Mountain"!


Cape Town



Mens vi var der oppe kom taaka krypende over byen, og alt ble seende ut som noe tatt ut fra en spokelses histore.

Etter tre dager i denne vakre byen tok vi buss videre til et lite sted kalt Plettenberg Bay, for vi har lenge tenkt at naar vi forst er i Cape Town og jeg ikke har hoppet i strikk for saa er det bare aa gjore det skikkelig allerede forste gangen og hoppe i verdens hoyeste strikkhopp. Det vi ikke visste var at byen var 8 timer unna med buss, derfor ble det planlagt to netter paa dette stedet. Vaare nye samboere (Ida og Ingrid) er mennesker etter vaar smak! Naar de horte hva vi skulle saa hoppet de paa de ogsaa. Selv om Ida igjen og igjen fortalte at hun kun var med som moralskstotte og tilskuer.
To be continued!!

Kakerlakk paa ville veier

I Cape Town fant vi to morsomme nordmenn ventende paa oss. Kanskje de ikke visste at de venta paa oss, men det viste seg at disse ferske reisende virkelig trengte to vante reisende.

For etter et lite hyl fra min munn stod de plutselig oppe paa stolene for de i det hele tatt visste hva det var jeg hylte for. Mens Erik var paa full jakt.

Det er ikke saa lett aa fange en stor kakerlakk som ikke vil bli fanget. Hvertfall ikke naar man ikke faar lov til aa skvise den. Denne lille krabaten endte sitt liv (haaper vi) i doen paa One world lodge for vi var klare for aa virkelig feire nyttaarsaften.

Fyrverkeriene var litt skuffende, men goy aa ha faatt med seg. Det var stappfullt av mennesker overalt. Vi er bare fornoyde med at vi kom oss ned til Waterfront og opp til hotellet igjen midt paa natta paa nyttaarsaften. Og saa endte natten med nattmat hos nabon (som er McDonalds).

Rio de Janeiro

Vi kom oss til slutt til Rio de Janeiro. Vi tilbrakte forste natta paa et flott hotell paa Copacabana. Paa kvelden hadde vi enda en julemiddag (husk reiste rundt med en gjeng briter..) og saa var det en stor konsert midt paa Copacabana paa kvelden. Erik og jeg var med inn paa konserten, men vi snudde ved inngangen for det var ALT for mange mennesker. 1 million samlet paa et lite omraade av stranda.. Og det viste seg at det var et godt valg, for en av de vi reiste med fikk kameraet sitt frastjelt der. Stakar gutt, siste kvelden, 1300 bilder og ingen backup. Det er bittert! Hvertfall naar vi veit at vi ikke har noen backup vi heller..!

Et bilde fra Copacabana, desverre kunne ikke vaare solbrente kropper tale en dag paa stranda saa vi fikk kun gaatt oss tur paa Copacabana og Ipanema (de to mest kjente strendene i Rio).




Dagen etter ankomsten til Rio var desverre turen vaar over og vi maatte si hade til vaar Gap familie. Det var rart, litt trist og ganske godt. Helt til vi satte oss i taxien for aa finne det nye hotellet vaart. Alt vi visste var at stroket skulle vaere festestroket i Rio, og at det ikke var saann altfor trygt aa gaa rundt aleine der midt paa natta. (men om sant skal sies saa skal man ikke gaa aleine rundt paa natta noe sted i Rio..) Men da vi satte oss i taxien og taxiesjaaforen saa paa oss med sporrende oyer begynte vi aa bli litt mistenksomme. Selv om sjaaforen var et stort sporsmaaltegn valgt han aa sette avsted mot Lapa (omraadet). Vel framme i Lapa begynner han aa leite etter gata vaar paa gps'n hans. Men der var det ingen Rua Joaquim Silva og han maatte tilslutt sporre noen ute paa gata. Han fikk snudd bilen i hu og hei, og vips stod vi i den riktige gata men den var stenkt. Saa vi maatte bare pent gaa ut av bilen og fortsette turen til fots. Heldigvis for oss var dette midt paa dagen, for gata saa ikke akkurat ut som den mest trygge gata vi har sett. Og heldigvis for oss gikk alt bra, vi kom oss til Hotel Americana. Et slitent hotell i en sliten bakgate.




Plutselig alene i en storby var det ikke lett aa vite hva man skulle gjoere. Vi valgt til slutt aa gaa til Jesus statuen. Dumt valg! Det viste seg aa vaere en LANG gaa tur, og naar vi forst kom fram var det saa seint paa ettermiddagen at skyene hadde slukt hele Jesus. Saa vi tok taxie tilbake til hotellet uten aa sett Jesus. Og det var allerede begynt aa bli kveld.



Neste dag var det tid for Favella tur. Favella er "slummen" i Brasil, og vi hadde faatt anbefalt av Trine og Bjoern (Eriks bekjente vi motte paa gata i Cusco) at dette maatte vi gjoere. Naar turguiden vaar ogsaa sa det fant vi ut at vi skulle legge utryggheten bak oss og gaa paa favellatur.


Her ser man stromnettverket i gatene i Favellaen (var det noen som snakket om brannsikkerhet) Guiden vaar sa at de slet mye med brann i favelllaen pga dette og naar gatane var saa trange at ingen brannbiler kunne komme inn der var det ikke akkurat trygt.

Og her er et oversikt bilde over en liten del av den favellaen vi var i.

Etter favella turen var vaeret noksaa bra og vi ville igjen prove oss paa et mote med Jesus. Og denne gangen hadde vi laert av vaare feil og tok en taxi. Dette resulterte mye bedre enn gaaturen fra dagen for. Vi kom oss opp og det var saapass klart at vi fikk se baade utsikten og Jesus.
Rio de Janeiro saann Jesus ser det.

Og mannen selv.

Siste dagen i Rio hadde vi bestemt oss for at vi skulle paa stranda. Da det vsite seg at vaergudene ikke var helt paa vaar side bestemte vi oss for aa trosse dem og gaa paa stranda likevel. Men siden vaeret var saa utrygt som det det var valgt vi aa ikke ta buss hele veien til Copacabana, men heller vaere paa stranda som var i gaa avstand fra hotellet. Der var det helt tomt utenom en og annen jogger. Saa selv om det var mye skyer og litt kaldt koste vi oss paa stranda den siste dagen vi hadde i Rio.