Bali

Vi har ankommet Bali, og vi koser oss! Selv om Kuta Beach skuffet en hel del, så er det andre steder som fortsetter å imponere. Vi tilbrakte kun en dag på Kuta, mye fordi det var dårlig vær, og vi håper på at når vi kommer tilbake så blir det bedre. For vi må tilbake til Kuta beach, det ligger så nærme flyplassen og vi har lyst til å ta et surfe kurs.



Man kan ikke se hvor mye folk det faktisk er på stranda på dette bildet,men man kan se kranene i bakgrunnen og det dårlige været..

Selv om strand og vær skuffer så er det ikke så værst å sitte på stranda og få masasje for 20 kroner.

Dag to reiste vi videre til Ubud (for dere som har lest boka/sett filmen eat, pray, love, Ja! Det er samme sted!). Første ettermiddag i Ubud ble vi lurt med på en skikkelig turistfelle, vi ble kjørt til et vanntempel. Det var laaaaangt å kjøre, og tempelet var ikke så imponerende som det bildet faktisk viser.

Men i dag fikk vi låne Lonley planet boka til naboen vår, som er ei dame i 50 åra som reiser rundt som hun selv vil og er hjemme og jobber et par måneder før hun er ute å reiser igjen. Hun bor på hosteller hjemme i Australia også, hun sier at når barne hennes får egne barn da skal hun finne seg et hus og slå seg til ro. I hennes bok stod det om fine gå turer her i Ubud, og vi valgte en tilfeldig og begynte å gå.

Det hele startet i Monkey Forrest Sanctuary, her vrimlet det av apekatter som hoppet på deg for å få bananer, som villig stilte opp for bilder og vi kosa oss! Selv om det var en apekatt som var veldig snurt da vi var tomme for bananer og begynte å spise på shortsen min.

Vi var ganske skeptiske, men vi ble hverken bitt eller klora så vi er fornøyde!

Turen fortsatte gjennom store rismarker, landsbyer, jungel og det var fantastisk! Selv om svetta randt fra hode til tå.





Det var mange flotte skulpturer utenfor husene.




Rismark

Så til tross for skuffelser og turistfeller koser vi oss veldig på Bali! Og vi gleder oss til å utforske mer!!

Manila

Manila by er ingen vakker by, og heller ikke en by der det er så veldig mye å se.. Hvertfall ikke etter det vi har finni. Vi har vært her i to dager nå (heldigvis flyr vi videre i kveld..) Men selv om ikke byen i seg selv er mye å skryte av så er det masse å se på, mye liv og mennesker overalt.

Etter en lang dag på jobb trenger man en hvil,hvorfor ikke gjøre det på jobben midt i trafikken?

Vi tilbrakte den første dagen i Manila på et kjøpesenter. Ingen av oss har vel noengang tilbrakt så masse tid på et kjøpesenter før, men det frista i kke å gå ut i de møkkete gatene heller. Så vi ble på kjøpesenteret, og på kvelden gikk vi på kino. Som også var inne på det samme kjøpesenteret.

Det er mange forskjellige transport midler på Filipinene, det som alle sier selv er kjennetegnet på landet er "Jeepneys"

Det er noen lange snodige biler som blir dekorert i alle mulige slags farger (denne er en litt kjedelig versjon av en Jeepney). Men for oss turister er det ikke lett å bli kloke på denne typen offentlig transport. Man må bare kaste seg på (de har en åpen dør bakerst) ute i trafikken og det samme når man skal av, de stopper ikke for å hente deg eller sleppe deg av. Ikke står det indikert noe sted hvor de forskjellige Jeppneyene skal heller. Så vi har holdt oss unna de.

I dag har vi vært på guidet tur rundt i byen i hest og kjerre. Det virker ikke som et like vanlig transportmiddel, men de finnes og er til plage for alle bilister.

Og når vi snakker om plager for bilistene, dette kjøretøyet her er ikke mye bedre.

De sykler rundt midt i gatene og bryr seg svært lite om trafikken. Så lenge de får kundene sine frem bryr de seg ikke om regler eller noe annet. Han her ville også ha det dobbelte av den avtalte prisen når vi gikk av. Bare fordi han hadde utelatt å si at prisen han sa var per person, og ikke for en tur. Vi hadde ikke mer enn den avtalte prisen og ble stående å diskutere med han. Til slutt gadd vi ikke mer og bare gikk. Da ropte han etter oss "You are stupid Sir".

Så etter to dager i Manila som er preget av fattigdom og kaos er vi klare for å reise videre. Flyet vårt går i kveld klokken ni til Jakarta, så skal vi prøve å komme oss til Bali så fort som mulig.

Hipp hurra!

Den 18 februar startet med frokost på senga. Men siden sola hadde bestemt seg for å være fraværende, ble vi liggende på senga og lese bok og slappe av. Så banket det plutselig på døra igjen, og dama i døra sa at et eller annet var klart. Jeg klarte ikke helt å få med meg hva som ble sagt. Det viste seg at rommet vi bodde i ikke var ledig lenger og at vi måtte bytte rom. Dette hadde selvfølgelig Erik visst hele tiden. Inne på det nye rommet var det dette synet som møtte oss.

Når vi hadde fått pakket oss ut fra det gamle rommet og kommet oss inn på det nye, var været litt lysere og det var på ingen måte kaldt. Derfor gikk vi og la oss i solsengene ved bassenget. Her tilbrakte vi store deler av dagen, med bøker og kald drikke.

Når klokka ble fem var det klart for min Siquijorske masasje. Det var bare AU!! I dag er jeg stiv og støl etter å ha bli gnadd og gnudd. Og hun konsentrerte seg mest om magen min, og forklarte det med at "you are in bad condition!". I følge henne var det noe (hun var ikke så god på engelsk, så jeg skjønte aldri hva det var..) som var på feil plass. Så da måtte ho jo prøve å dytte det tilbake.. Selvfølgelig... Etter masasjen var det middag på hotellet, og vi hadde flaks og fikk den beste middagen vi har smakt her på Filipinene.

Og der har dere bursdagen min :)

Nå sitter vi å venter på ferja som skal ta oss med over til Dumaguete, vi skulle ta en som gikk 10.15, men den gikk plutselig ikke i dag. Så da sitter vi her med sekkene og venter på neste som ikke går før 12.30. Heldigvis er vi tidlig ute av oss, og rekker alikevel flyet fra Dumaguete til Manila i ettermiddag. :)

Apo Island, dykkernes paradis og andre godsaker

Dagen i går begynte som en av de beste dagene på denne turen, men endte som muligens en av de værste. Det er morsomt hvordan ting kan forandre seg så fort!

Vi var anbefalt av to canadiere (som vi har bodd på samme hotel som) som skulle gjøre det selv. Så de visste ikke annet enn hva de hadde lest, men de hadde lest at Apo Island skulle være en av verdens beste steder å dykke, og de skulle på snorkeltur ut dit. De hadde meldt seg på for en uke siden, men det hadde blitt avlyst hver eneste dag på grunn av været (dette burde kanskje vært en obs obs...). Men i går skulle de endelig gå, og vi fikk meldt oss på på onsdagskvelden.

Når vi kom til båten som skulle ta oss ut dit sa kapteinen at det kom til å bli en hard tur, og man måtte regne med å bli våte fordi det var så høye bølger. Vi ble nesten ikke våte, og vi syntes ikke at bølgene var så ille som det han skulle ha det til. Vi kom trygt fram til Apo Island uten noen problemer.

Ute i vannet fikk vi se store havskilpadder, som var fantastiske å se på. De svømte rundt og spiste og koset seg og de enset ikke oss. Har ikke telling på hvor mange vi så, så mange var det!

En av oss ble en fiskevenn og en av oss fikk en fiskeuvenn. Kan dere gjette hvem?

Det var en pitteliten gul og svart fisk som svømte rundt hodet mitt, Erik bare pekte på meg og lo, og jeg skjønte ikke hva han pekte på eller lo av. Men plutselig så så jeg den lille kompisen, han må ha trodd at håret mitt var et ypperlig gjemmested. Med en gang jeg beveget på hodet fulgte den etter. Svømte jeg avgårde, svømte den etter. Søt var den! (og her var det jeg virkelig skulle ønske vi hadde et kamera vi kunne ha med oss under vann!) Mens Erik ble bitt av en klovne fisk (Nemo), vi fikk se en stim av klovnefisk. De var flotte å se på, mon tro om de er like flotte å ta på? Erik fikk svaret, og det var NEI! Han ble bitt i fingern av den ene som syntes at Erik begynte å bli litt impåsliten, eller kanskje han trudde Hvertfall, en fiskevenn og en med en fiskeuvenn!

Så var det klart for tilbake turen. Vi så at bølgene var en smule (eller et helt brød) større enn det de var når vi kom. Så vi valgte å sitte inne for å ikke bli så våte. Det var det flere som tenkte, og vi satt 11 stk inne i et bittelite rom. Og det vugget, og vugget, og vugget. Man kan vel ikke kalle det vugging engang, det var noe mye mer enn vugging. Og vi så vannet slo over rekka, for hver bølge kom det flere titalls liter inn i båten. Etter et kvarter så så vi at både den ene og andre så litt blekere og litt grønnere ut enn det de hadde gjort før. Og det endte som det måtte, førsteman ut i spydansen var en eldre canadier som igrunnen ikke hadde følt seg så dårlig. Jeg hadde hele tiden sitti med en fot ut døra, sånn i tilfelle for jeg visste at om jeg ble der inne når noen ble dårlige så ville jeg blitt det og. Så da mannen begynte å ta seg til munnen sprang jeg ut døra uten å tenke på all vannmengden som kom i store mengder. Med en gang jeg kom ut var jeg søkk våt! Det var ikke bare meg som kastet seg ut dørene, det var to til. Men de kastet seg ut av motsatt grunn enn meg. Jeg kastet meg ut for å ikke spy, mens de kastet seg ut for å spy. De lå over rekka mens sjøsprøyten stod. Det så ut som tatt ut av en film!

Erik stakar satt fint inne på plassen sin ved siden av den syke mannen, mens han så mest bekymret ut for meg ute på dekk.

Men bra gikk det og etter to timer (en time mer enn det det skulle ta) kom vi oss endelig fram. Det eneste som er kjedelig nå i ettertid er at det vi husker best av gårsdagen er turen hjem og ikke snorklingen som var virkelig flott..

Her er dekk, så kan dere kanskje lettere se for dere hvordan det var å sitte der ute i villeste stormen.. Of både jeg og Erik lurer på om dersom de hadde vist hvor dårlig været skulle være om de hadde avlyst turen... Helt trygge følte vel ingen seg på denne båten..

I sus og dus

Omringet av sinnsforvirrede haner som galer til alle døgnets tider, geiter som breker og griser som hyler ligger vi og koser oss på vår “øde øy”. Vår øde øy er ikke mye til øde, det er nesten 90 000 beboere, og det finnes både “The Norwegian Dream Resort” og “The Danish Lagoon”, vi er nok ikke de eneste som syns det er fantastisk her! Men til tross for de to hotellene som kan tilsi at det er mange skandinavere her så er det ikke det. Det er heller en dansk kar og en norsk kar som fant sitt paradis med sin drømmejente og slo seg ned her for å bygge og bo. Vi har i det store og hele sett svært få turister, og de få turistene vi ser er som regel eldre herremenn med yngre filipinske jenter på armen.

(en av flere flotte solnedganger sett fra toppen av stupebrettet)

Selv om det første døgnet på Filipinene var preget av stress og kaos, kan ikke det samme sies om resten av oppholdet (til nå vel og merke!). Selv om vi nok er bitt av reisebasillen, noe som fører til at vi må flytte på oss fra tid til annen og klarer ikke bli på et sted.

(kanskje ikke milevis med sand, men sand i vannet også!)

Vi er nå på vårt tredje overnattingssted,vi startet i Siquijor by (der en “ikke” fine stranda var) så fortsatte vi til det som ble sagt av de lokale til å være det flotteste stedet med de flotteste strendene på hele øya. Og nå er vi på et sted som Erik leitet seg fram til en dag han leide seg en motorsykkel for å tråle øya for fine strender og steder (ingenting er bra nok for hans kjære på hennes bursdag). (Selv om vi skjønte i dag hvorfor de lokale liker det andre stedet bedre enn dette.)

Stranda som filipinerne anbefalte var vel og bra for all del! Det fantes sklier ned i vannet og stupebrett som hvertfall var 10 meter høyt om ikke mer. (Men vi aner ikke hva som har skjedd med oss, ingen av oss prøvde hverken skliene eller stupebrettet, det kostet 50 pesos (6,50 kr) per pers og vi liker å si at det er grunnen, ikke fordi vi har blitt så “voksne”.)

(på lørdag og søndag var dette stedet pakka med lokale, alle kom hit for å ha piknik og kos)


Men Erik savnet palmer og lange hvite sandstrender. Stranda, som vi bokstavelig talt bor på nå er som tatt ut av paradis med lang hvit sandstrand og palmer, masse masse palmer,

(og her får han det!)

mens når vi går ut i vannet er bunnen gjørmete og full av sjøgrass. Men for tøffe nordmenn som oss selv så skal vi heller takle litt gjørme og sjøgrass, for utsikten er til å dø for!

Siguijor, backpackers paradise

(man kan finne paradis hvis man gidder å lese seg litt opp!)

Om myggen i Afrika ikke likte blodet mitt, så liker myggen her i Fiipinene blodet mitt ekstra godt. Jeg er dekket av store røde flekker, de meste konsentrert på armene og beina. Mens Erik, den heldiggrisen har kun fått et par stikk som han ikke engang merker!! Men nå har vi endelig kommet oss til paradis, så jeg skal heller klare meg!

Vi har kommet oss til Siquijor Island, og det er helt fantastisk! Vannet er varmt og klart! Vi var en tur på stranda den første ettermiddagen, men siden vi kom hit så seint dro vi bare til den som var rett ved hostellet og som ikke kom anbefalt. Og vi syntes den var helt nydelig! Og begynte dermed å glede oss til dagen etter, til å dra på den stranda som alle anbefalte.

Desverre ville ironien ha det til å bli dårlig vær når vi endelig har mulighet til å være en dag på stranda. Vi våknet opp til overskyet vær og klammhet. Vi tenkte at det må jo lysne snart,og gikk ut med godt mot. Vi gikk ned til kaien, der alle trehjulsyklene står klare til å kjøre deg hvor du vil. Men da åpnet himmelen seg, og vi endte med å ta trehjulsykkel tilbake til hostellet.

Rommet vi sover på koster 69 kroner natta, og har ganske så mye bedre standard enn de rommene vi har sovet på de to første nettene. Vi har eget bad, denne gangen med vann! (vi hadde eget bad første natta på Manila og,men da uten vann). Første kvelden spiste vi middag til 13 kroner, da fikk vi en pizza en chips og 1liter Cola. Selv om kanskje det ikke var den beste standarden over måltidet så var det heller ikke det værste måltidet vi har hatt her på Filipinene heller.

Så her sitter vi nå på en overfylt internett cafe uten A/C og ser på regnet utenfor, vi har tilbrakt store deler av dagen inne på hostell rommet og bare lest og slappet av. Selv om det er litt kjedelig, klager ikke kroppene på å endelig få slappet ordentlig av. Det tar faktisk mer på å reise enn det vi trur!

"Det kommer en dag i morgen, vi må tro og håpe at i morgen blir det soooool"



Bilder fra den stranda "der det ikke var så fint"!

Stress(less)

Etter et lite,men svært hektisk døgn på Filipinene begynner vi å innse at det vi trudde vi kunne om reising er svært lite og svært simpelt. Det viser seg at selv om vi har reist med offentlig transport både i Peru og Bolivia har vi ikke erfart noe hittil.

Vi ankom Manila flyplass kl. 12 på formiddagen, vi hadde lest i lonely planet boka at dette skulle være en kaotisk flyplass. Jaja tenkte vi, hvilken flyplass er ikke litt kaotisk og hektisk? Men når det står i en lonely planet bok at noe er kaotisk så er det virkelig det! Vi sleit med å finne minibank, uten minibank ingen penger. Ingen penger, vel da er man tapt. Vi fant en tilslutt,men den var ute av funksjon. Vi tenkte at kanskje har de minibank inne på flyplassen, men vi kom oss ikke inn igjen. For å i det hele tatt å komme inn på flyplassen må man ha billett. Vi spurte oss litt fram, fant en til men den tok ikke norske visa. Heldigvis etter litt spasering og litt stressing fant vi en som funket. Vi fikk oss penger, vi fikk kjøpt oss litt mat og vi fikk ringt til et “Townhouse” nærme flyplassen for overnatting, siden vi allerede neste dag skulle fly videre nedover i landet. Vel framme ved “townhouse” var klokka allerede blitt 16.00. Og magene hadde begynt å rope etter middag. Rommet vårt hadde navnet Sundeck, som var klistret på døra med en post it.


Vi fikk tips av hun som jobbet der om å dra til Asia mall (et av Asias største kjøpesentere) for middag. Vi fikk praiet nd en taxi ute på hovedveien, eventuelt den fikk praiet ned oss..

Kjøpesenteret var gigantisk! Det var umulig å finne tilbake til dit man kom fra og man gikk i sirkel uten å skjønne at det var det man gjorde.. Maten var ikke noe særlig, og vi lurer på om det er oss som ikke liker asiatisk mat så godt, eller om vi har vært uheldige med de stedene vi har vært.
Vi så hunder i små bur til salgs, bura var små og fulle av bikjedrit. Stakar små!!
I dag var det tidlig opp for å komme seg til flyplassen igjen, vår “airport” transport fra hostellet skjønte ikke helt hvor vi skulle henne på flyplassen (nevnte jeg at den var en smule kaotisk), og vi kjørte en stund rundt for å finne noen som visste hvilken inngang vi skulle på.

Når vi landet i Cebu skulle vi finne vider e transport mot et lite sted ved det enkle navn “Dumaguete”. På flyplassen anbefalte de oss å ta båt, men den gikk kun to ganger daglig, og det var 6 timer til neste gikk. Vi hadde lest noe om en buss som kunne ta oss dit også. Så vi spurte taxi sjåføren om han kunne ta oss til busstasjonen, det kunne han snille mannen! Vi syns at Manila flyplass var kaotisk, Cebu south bus station er enda mer kaotisk!! Vi så nok litt fortapte ut, for det kom mennesker springende mot oss fra alle kanter, men som de backpackerne vi er sier vi nei takk til hjelp, det koster jo trossalt 3 kroner! Vi begynte å bevege oss på måfå inne på busstasjonen, og ved et lykketreff finner vi det riktige firmaet. Og da tenkte vi at dette kommer jo til å gå som smurt! Vi fant et sted hvor vi trudde de solgte billetter, men det var en busstajon avgift. Så ble vi geleidet videre mot en buss, og vi som var to timer tidlig ute. Vi spurte om ikke den bussen gikk kl 13.00, joda det gjorde den. Men det var bare å komme seg ombord og finne seg et sete og legge fra seg bagasjen. Så da sitter jeg her da, inne på bussen som det enda er en time til skal gå. Erik er ute på jakt etter mat, snacks og drikke. Og ja vi var lovet en buss med A/C, men her vi står nå er det absolutt ikke noe som kan engang ligne på A/C. Svetta renner, bagasjen ligger i setet ved siden av (for den skulle vi ta med oss inn på bussen!) mens bussen stadig blir fullere. Bussen skal ta mellom 4 og 5 timer står det, så får vi nå se hva mellom 4 og 5 timer betyr her i Asia. I Sør-Amerika betydde det gjerne et sted mellom 6 og 7 timer.



Nå kom Erik med mat til oss! Og vi har enda ikke kjøpt billetter til denne bussen..

(Dette skrev jeg i dag tidlig på bussen, vi kom oss til slutt fram til Dumaguete, A/C fungerte veldig bra så lenge bussen kjørte, og i morra reiser vi videre mot Siquijor! og ja vi har kjøpt oss en mini pc,)

I Kina spiser de hund, og godt nytt år!

Hipp hipp hurra og velkommen inn i "the Year of the Rabbit"!

Dagen vi kom til Hong Kong (03.02.11) var kinesisk nyttårsfeiring i full gang! Vi landet klokken 12. på formiddagen, men for de slitne kroppene våre som hadde sitti i over 13 timer på fly føltes det som klokka var 06.00. Så da vi fant hotellet (Cosmo hotel) hadde vi ingen valg vi måtte ta oss en hvil!

Etter en god hvil i en liten seng var det klart for feiring. Vi hadde fått med oss at det skulle være en parade i byen og gledet oss stort til å se den.


Vi fant fram til paraden i god tid, og stelte oss der vi syntes det var gode plasser. Og etter vi hadde stått der ei stønn var det stappfult rundt oss. Lite visste alle oss at paraden skulle foregå på den andre siden av veien, og at vi nesten ikke skulle få se noenting.. Men det var ikke noe stort tap, det var ikke noen parade sammenlignet med paradene vi er vant til fra Disney. Men moro å ha fått med seg!

Neste dag var det klart for fyrverkerier! Det var et gigantisk fyrverkeri, og vi var ganske så imponerte! Men bildene er selvfølgelig ikke de aller beste.

Det er jo trossalt kanin år, så da må man ha kaniner i fyrverkeriet!

Hong Kong er en flott by, spesielt om kvelden.

Etter fyrverkeriene var det på tide med middag. Kinamaten har skuffet litt, det vi har smakt har vært uten noen type saus og ingen grønnsaker. Men vi trur enda at det går ann å finne skikkelig Kinamat, sånn vi nordmenn kjenner den ;)

Legg merke til pinnene, det er da ingen sak med ordentlige spisepinner når man har måttet lage egne ute i afrika bushen!

I dag har vi vært på ekte kinesisk marked, Erik fikk kjøpt seg en ny sekk. Siden sekken han hadde med gikk i stykker allerede i Sør Amerika så følte jeg det var på tide at han fikk seg en ny en. Sånn at jeg slipper å bære alt. Mens jeg fikk kjøpt meg en liten veske, sånn at jeg ikke alltid må ha med den store (lille) sekken.

Etter markedet metroverte vi videre (vi har blitt resere på Hong Kong Metroen!!) til en kinesisk hage midt i byen. Det var en flott hage med et flott tempel, men der var det desverre ikke lov å ta bilder.

Det er ikke bare i Peru unge jenter kommer opp til oss og vil ta bilder. Og det er ikke bare i Peru hvor vi tar bilder tilbake :)

Her ser man hvor malplassert denne hagen faktsik var.

Vi storkoser oss i Hong Kong! I morra skal vi møte en kamerat fra disney (Eric). Han skal ta oss med til "The Big Buddha".

Og nei, vi har ikke sett noen spise hunder, og vi håper virkelig ikke at vi har spist hund. Men hvem vet!

På mandag flyr vi videre til Filipinene. Stranda here we come!

Bildeoppdatering

I Hwange, Zimbabwe gikk vi til fots for å se om vi klarte å finne en av disse karene. Det klarte vi!

Middag på The Boma (afrikansk restaurant med muligheter til å gå til spåmann,noe vi gjorde og han sa at vi for all del ikke kunne gå i fra hverandre! med mulighet til å spise Mopani larver, noe vi gjorde til tross for brekninger og andre snodige oppførsler. med mulighet til å flette håret, det prøvde jeg Erik spurte om han kunne og men da bare lo dama av han og sa han hadde for kort hår. med mulighet til dansing for de modige (les Sara) og masse masse mer, en veldig flott restaurant verdt alle pengene)

Victoria falls, en veldig våt opplevelse. Og ikke like flott som Iguazu falls, men dog vakkert. Litt vanskelig å ta bilder siden det var så vått.

Portveien 2?

Se der går en Sebra

Elefanten etter at den gikk til angrep på trucken vår og vi har rygget unna.

Elefanten før den gikk til angrep.

Løvemor

Erik sine camp venner

Masse seler på Cape Cross

De luktet forferdelig!

I Etosha, satt oss ordentlig fast og måtte stå Løve og Elefant "watch" utenfor trucken.

Et nesehorn

Guttedoen i ørkenen.