fredag 26. november 2010

en liten samling bilder

Macchu Picchu fra det fjerne.

Tredje dagen, vel framme ved campen og ikke minst baren. En iskald Cola smakte himmelsk!



Vi fant mange flotte utsiktspunkt!









Paa 4200 meter over havet, "Dead womans pass"



jeg hopper, hoppetihopphopp! guiden vaar var fan av hoppe bilder.





inka ruiner




Og ikke minst ferdig laget mat!






Og her har vi kommet fram til campen, kjekt med ferdig oppslaatte telt!




Her er en av baererne som bare foyk forbi oss i eninga.




Forste dagen, forste stopp. Og ved godt mot!




torsdag 25. november 2010

To fjolls til fjells

Vi skulle gjerne vist dere flere bilder, men internett har klikket naar det kommer til bilde opplasting. Et lite blogginnlegg er vel bedre enn ingen blogginnlegg?

Vi har overlevd The Inka Trail, og vi har storkost oss. Paa tross av harde dager og andre ubehageligheter.

Dagen for vi skulle paa Inka turen var det en i gruppa som var daarlig, han hadde turist mage og feber og var rett og slett lite bra. Sondagen var det tid for Inka tur, jeg vaaknet opp etter en urolig natt med ubehagelige drommmer. Etter ett sekund i vaaken tilstand skjonte jeg fort grunnen, for dere som kjenner meg godt kan dere tenke dere grunnen. Jeg var blitt smittet...
Jeg satt en god stund paa toalettet den morgenen og godsnakket med magen min for vi kjorte avgaarde mot Inka land.

Da vi begynte aa gaa saa spilte magen min paa lag, og det samme gjorde vaeret. Vi hadde straalende sol og varme. Den forste dagen ble kallet oevelses dagen. Det var litt oppover, men det gikk veldig bra og vi var alle ved godt mot. Jeg og Erik var venner og vi snakket sammen og hadde det rett og slett veldig bra. Da vi endelig ankom campen var vi noksaa slitne og gledet oss til lunsj. Lunsjen ble servert, vi fikk orett og gronnsaker. De fleste, innkludert Erik syntes dette var veldig deilig! Men magen min sluttet plutselig aa spille paa lag. Og jeg tilbrakte resten av dagen paa do. Det var hull i gulvet-do, saa laara mina fikk seg en ekstra stor paakjenning!
Middagen ble servert halv syv paa kvelden, den var og veldig god i alle andres oyne. Og det var ikke vanskelig aa faa gitt bort den maten jeg ikke spiste! De var som gribber, og planla noye hvor de skulle sitte under fremtidige maaltider. Nemlig ved siden av meg!

Vi ble fortalt at dag to skulle vaere den vaerste dagen. Vi ble vekt 05.00 med varm coca te i teltet. Saa var det bare aa pakke sakene for frokost og begynne paa reisen. Paa dag to skulle vi klatre 1200 hoyde meter opp til 4200 m.o.h. Og klatringen begynte med en gang vi var ute av campen. Det var tungt! Det var hardt. Og det var toft. Vaeret var perfekt for klatring, det regnet orlite grann og var overskyet. Hadde det vaert sol og varmt hadde vi sliti mye mer! Magen min virket endel bedre, men kun naar vi bevegde oss. Naar vi tok pauser var den ikke glad. Klokken 11.30 klatret vi endelig til topps av Dead Womans Pass. Vi var glade, slitne og stolte! Men jammen skulle vi ikke klatre ned igjen ogsaa. Vi var absloutt ikke fremme. Men for meg var nedover en lek i forhold, for Erik var nedover hardere for kneet (stakars gamle mannen min:p), men vi kom oss helskinnede ned, klokken 12.00 paa formiddagen. Resten av dagen hadde vi til aa gjore hva vi ville, det var bare ikke saa mye aa gjore.. Vi underholdt oss selv med Uno, Morderen, Cowboy og andre leker.

Dag tre fikk vi beskjed om at skulle vaere den lengste dagen med 16 km. Baade opp og ned, men aller mest ned. 1000 hoyde meter ned paa 6 km. Vi ble vekket klokken 05.00 igjen med Coca te og frokost. Dag tre var ikke bare den lengste dagen, men ogsaa den flotteste dagen naar det gjaldt natur opplevelser! Vi gikk i hoyfjellet, og vi gikk i noe som saa ut som regnskog. Naar vi kom oss paa toppen hadde baererne slaatt opp kokketeltet og laget lunsj til oss. Etter lunsj bar det nedover. Jeg var fornoyd med magen min, den hadde vaert snill over en lengre periode. Men da nedklatringen begynte, begynte magen min en indre krig. Og det forte til at vi maatte virkelig haste oss nedover. Det var bratt, til tider litt glatt og en veldig flott natur vi provde aa faa med oss i fart. Erik gikk bak og tok bilder mens han snublet seg nedover. Jeg gikk forran og konsentrerte meg mest om meg selv. Vi fant campen til slutt, jeg fant do og alt var mye bedre! Vi var raske, og maatte vente i 1.5 time for de andre begyte aa komme.


Dette bildet er tatt paa dag tre, jeg klarte innimellom og stoppe opp for aa "pose" litt for fotografen. Med galgen humor gaar det meste bra, heldigvis!

Dag fire - Macchu Picchu dagen. Vi ble vekket 03.30, og det uten teen vi var blitt saa vant til! Kun frokost. Saa hastet vi videre til porten til siste tur. Den aapnet ikke for etter en time etter vi kom dit. Men vi skjonte hvorfor vi maatte mote opp saa tidlig. Vi var veldig mange som sov paa denne campen, og vi skulle alle samme vei. Vi var de tidligste oppe, og var ogssa da blant de forste i koen. Det betydde ogsaa at vi kom til aa vaere blant de forste til aa komme oss til "Sun gate" for aa se soloppgangen over Macchu Picchu. Men vi hadde ikke det beste vaeret og skjonte ganske fort at vi kom ikke til aa se noen soloppgang. Vi hadde bare taake og skyer saa langt oyet kunne se. Og ved solporten var det enda vaerre. Det gikk ikke engang aa se Macchu Picchu. Bildet over her er fra et tilfeldig sted paa stien naar det plutselig klarnet opp litt. Og vi maatte forte oss aa ta bilde for skyene igjen dekket over hele byen.

Framme ved Mcchu Picchu fikk vi e guidet tur rundt i den tapte by. Vi var alle fornoyde med maaten vi kom oss til Macchu Picchu og kan tenke oss at aa komme dit med tog ikke er den samme opplevelsen.

Oss med Macchu Picchu i bakgrunnen. Det var en flott by som ble reddet fra spanjolene. Det Inkaene gjorde naar spanjolene kom var aa odelegge de forste to dagene av turen for oss (det er naa blitt restaurert) saann at det ikke syntes at det var en vei der.

Og her er bilde av et nyforlovet par :)




fredag 19. november 2010

"Vin smaking", og andre godsaker!

Det beste er aa lese dette innlegget fra bunn og oppover.. Men gjor som du vil, bare et lite tips. Haaper alt er bra der hjemme!

Her har vi ankommet Cusco (vi kom hit i dag), noen gutter som har vann krig. Jeg syntes de var saa skjonne at jeg bare maatte ha et bilde av dem. Cusco virker aa vaere en veldig koselig by, og etter inka stien skal vi vaere her i ca tre dager, saa vi skal bli godt kjent med byen! Apropo Inka stien, paa sondag begynner vi! Det har gaatt veldig fort og vi gru gleder oss til aa komme igang. I kveld skal vi ha moete med guiden som skal vaere med oss paa turen.

Det er mye man kan tjene penger paa naar turistene kommer! En hauk er bare et eksempel. Men moro var det!



Verdens skjonneste lille gutt!

I Colca Canyon var det 50% kjangse for aa se Condor gribber, og vi var heldige!




Et stopp paa vei til Colca Canyon, dette er tidlig tidlig om morgenen saann ca 07.30. Og da hadde vi allerede vaert vaakne i et par timer. I hoyden er det veldig kaldt om morgenen og kvelden, da er det kjekt med lue!




Her er et bilde fra forste fjellturen vaar, en ovelses tur foor Inka stien. Erik stakar laa syk paa hotell rommet mens vi andre sleit oss oppover til 4600 m.o.h. Vi pustet alle tungt og fikk virkelig merke hvor vanskelig det er aa puste i hoyden. Men det var kun Erik som ble syk av hoyden. Heldigvis folte han seg mye bedre allerede dagen etter!! Og vi satser paa at han holder seg frisk til Inka stien!



Bussen stoppet ved en vaatmark, der lamaer og alpakkaer samlet seg for aa beite. Etterhvert som vi saa flere og det ble mer vanlig saa det mest ut som sauer. :p




Mange stilige damer i hoyfjellet, og i bakgrunnen kan man se en vulkan.



Peruansk dame i hoyfjellet paa lama jakt.




Coca blader skal vaere godt mot hoyden, og i Peru brukes urten som medisin. Vi fikk alle smake coca blader i bussen paa vei mot Colca Canyon da det er mye hoyere enn Arequipa. Dette er bildet for vi tygger, og snille Tour leaderen vaar tok ogsaa bilde etter. Jeg klarte aa tygge bare noen sekunder for jeg maatte spytte ut.. Det smakte vondt, men Toffe Coca var mye bedre! Vi var litt skeptiske til aa prove, men "When in Rome".



Arequipa, "byen bak vulkanene", en flott "liten" by. Vi fikk en dag hvor vi kunne gaa aa kikke i byen. men turen ble relativ kort da spesielt jeg hadde sovet alt for lite paa nattbussen til Arequipa. Men byen var veldig fin, og vi fikk vilt oss for vi skulle reise videre til Colca Canyon tidlig neste morgen.


Her er hele gjengen paa vin smaking, det var hvertfall det vi fikk beskjed om at vi skulle for vi kom dit. Det vi virkelig skulle smake paa var Pisco, ren SPRIT! Pisco sour er en kjent drink i Peru (og andre steder i Sor Amerika, de krangler om hvor drinken egentlig kommer fra..). Drinken inneholder Pisco, eggehvitte, lime, sukker. Den var faktisk veldig mye bedre enn hva vi hadde trudd da vi horte at den inneholdt eggehvitte. MEN kun Pisco var veldig sterkt!! Men vi fikk en goy ettermiddag ;)




nam nam, eller litt skeptisk?


mandag 15. november 2010

Orken, storken!

I dag har vi vaert og sett paa Nasca linjene, jeg tok den litt kjipe versjonen og gikk kun opp i ett taarn for aa se de.. Og hvis du ser noye etter i bakgrunn her, saa kan du se det er linjer paa bakken! Erik har derimot tatt seg en flytur over linjene, sa jeg regner med at han har faatt sett litt mer enn det jeg har gjort.. Han er enda oppe i flyet regner jeg med, mens jeg bare henger paa hotellet og slapper av.

I gaar var vi ute i orkenen og lekte oss! Her ser du Erik paa et sandboard, det ser ikke saa ille ut. Men det gikk veldig fort, og det var masse sand overalt! Og som de nordmennene vi er slo vi de andre i lengde og fart paa dette brettet. Alle mente det var fordi vi har aka mye i sno.. Mens jeg trur det bare var fordi vi rett og slett bare var bedre! ;)

Sand saa langt oyet kunne se! Og jeg kan si deg at sandboarding var goy! Selv om Erik var litt skuffa fordi han ikke fikk lov til aa staa paa brettet.. Men da han provde aa gjore det (uten lov selvfolgelig) skjonte han fort at det hadde vaert umulig. Det var null friksjon, og bakkene var veldig bratte.








Her har du hele gjengen, vi skal reise sammen i 21 dager, da er det noen som sier hade. Etter 31 dager er det enda noen til som maa ta farvel. Og saa er det kun kjernen igjen paa 45 dagersturen! Vi er 16 stk, to fra Australia, en fra New Zealand, en fra Tyskland, en fra Osterike og retsen en gjeng med briter! (ps hun fra Tyskland har bodd i London i over fem aar, saa hun er nesten britisk hun og..) Med andre ord er det veldig mange som snakker engelsk til vanlig..




Dette er dune buggy'en vi kjorte rundt i orkenen med. De sa at de gikk opp mot 80 km i timen, og jeg trur nok helt sikkert at vi var oppe i det. Det var veldig goy!








Et lite hallo fra Erik :)
Maten i Peru er ikke jeg saa veldig glad i, men maten i Mexico var veldig god. Jeg hadde verdens beste biff den ene kvelden. Trur ikke at jeg noengang kommer til aa smake en saa god biff igjen. Jeg husker selvfolgelig ikke hva den heter :p Her i Peru smaker ikke maten saa veldig mye.. Hvis ikke du dynker den i en veldig sterk saus, men da er den umulig aa spise.
I natt skal vi ta nattbuss til Arequipa, og det er forste byen i hoyden. Men vi begynner heldigvis forsiktig med ca 25oo m.o.h. Saa er neste stopp Cusco, og det betyr at Machu Pichu naermer seg med stormskritt!
(Erik har med det andre kameraet paa flytur, saa derfor var det kun orken bilder jeg fikk lagt ut i dag.. Men haaper dere kan nyte disse litt og)






fredag 12. november 2010

Lima, Peru

Vi har ankommet Peru og Lima, vi ble begge positivt overasket over byen. Den er mye koseligere enn Mexico City! Vi skal mote gjengen vi skal reise med i kveld, og vi er veldig spente. Motte tilfeldigvis to stk paa hotellet paa morgenen i dag, men de skulle ikke reise like langt som oss. Saa litt spente paa hvordan dette fungerer!

I gaar kom vi til Peru, vi tok taxie til hotellet vi bor paa. Gjett om vi ble lurt, vi betalte alt for mye!! Hun ene vi motte i dag hadde vett paa aa prute paa taxien og betalte mye mindre enn oss.. Men hei, vi laerer nok skal du se! ;)

I dag har vi vart rundt ned i "down town", der var det flotte bygninger. Men det var ogsaa mange som provde aa selge oss "charlie", men det vet vi ikke hva er. Og tenker nok det er like greit aa ikke vite det!!

Adios amigos!
Vi koser oss! Og gleder oss til fortsettelsen! (da kommer det ogsaa bilder!)

mandag 8. november 2010

Change of plans..

Og der var det igjen endring i planene, jeg merker at mine Klausen-Hjerpekjonn gener blir satt paa prove gang paa gang.. Men da er det godt aa ha en Erik som fikser og trikser og saa blir alt bra. Godt at ikke alle maa ha alt like mye paa stell som det jeg maa, og godt det gaar ann aa se det selv om man forst blir litt stresset. :)

Vi er fortsatt i Queretaro, fordi han som skulle komme aa hente oss paa buss terminalen i Mexico City, og som vi skulle bo hos, kunne plutselig ikke komme aa hente oss. Og Lalo syntes ikke det var trygt aa sende oss til Mexico City for aa ta taxi.. Selv om vi tok taxi torsdags morgen og det gikk helt fint. Men naar Lalo sier det ikke er saa lurt aa satse paa at det gaar helt fint en gang til saa gjor vi absolutt ikke det, og priser oss heldige for at det gikk fint paa torsdag.

Saa da er vi her hos Lalo i natt ogsaa og haaper paa at morgendagen bringer mer hell naar det gjelder henting..

Jenta som sa neineinei..

Ja naa er det virkelig paa tide med en liten oppdatering fra Mexico!



Man skulle nesten tro vi har kommet til himmelen.

Forste kvelden motte vi en hel gjeng mexicanere etter at snille Rodrigo kom og hentet oss paa flyplassen. Vi hadde da vaert vaakne i nesten 24 timer. Men veldig koselig aa se allesammen. Den 02.november var det de dodes dag, og Rodrigo (som vi bodde hos) hadde fri, han og Diego tok oss med for aa se pyramidene. Paa kvelden ble vi med paa en mexicansk restaurant, og vi spiste GRASSHOPPER!!! Erik syns det var helt greit, mens Sara syns det var ganske saa ekkelt :p

Paa ondagen kikket vi rundt i Mexico city for oss selv, for alle andre var paa jobb (haha dumt for dem,aaja dere og?? :p) Vi hadde faatt strenge beskjeder om hvor vi kunne og hvor vi ikke kunne gaa, saa det gikk flott. Ingen skumle hendelser, untatt skumle smaa barn som ville ha godteri (De gikk trick or treating pga de dodes dag).

Paa torsdagen begynte den store roadtrip'en, forst tre timer buss til byen til Lalo Queretaro, saa seks timer i bil (vi var fem stk i en liten VW jetta). Gutta fikk sitte som konger forran, mens jentene (som var saa smaa...) fikk lov til aa sitte intimt og trang baki baksete. Det gikk overaskende fort, og plutselig var vi og hoppet ned fosser inne i jungelen. Paa de seks timene vi kjorte fikk vi se, orken, skog, jungel og mexicansk landsbygd.

Vi hoppet ned fossene fram til morket la seg, da var det paa tide aa finne hyttene vi skulle overnatte i. Hyttene hadde straa tak og store aapninger i dora, saa litt bekymrede la vi oss til aa sove sammen med myggen.


Vi vaaknet med faerre myggestikk enn det vi hadde trodd vi skulle, saa fornoyde kjorte vi til nye fosser. Disse fossene var for store til aa hoppe i, men vi kunne svomme. Mexicanerne syntes at vannet var iskaldt, mens nordmennene syntes det var godt og varmt.


Dagen etter padlet vi i store kanoer sammen med en turgruppe fram til en enda storre foss. Det var tungt aa padle, strommen var sterk, saa derfor bare hoppet vi utti vannet paa tilbakeveien slik at vi kunne flyte nedover strommen. Veldig goy, men det ble ganske saa kaldt etterhvert.. Etter en stund med flyting stoppet vi ved en stor grotte. Der var Erik den eneste av ca 50 som svomte inn i hulen, hvor han koste seg med dryppstein og flaggermus. Vi andre syntes at aapningen av hulen var mer en fin nok, og trivdes med aa ha flaggermusene paa avstand.


Paa lordagen dro vi til et slott inne i jungelen, som ble bygget paa 50tallet av Edward James, en venn av Salvador Dahli. Sara syntes ikke dette slottet saa saa veldig flott ut og hadde ganske saa vondt i magen, og bestemte seg derfor for aa bli paa hotellet vi hadde sjekket inn paa. Men det viste seg at det var mye mer spennende enn det det saa ut som fra bilen. Erik koste seg med labyrint-slottet inne i jungelen. Det var surrelalistisk aa see hva som var bygget langt inne i jungelen.
Naa sitter vi paa dataen til Lalo, og skal snart ta bussen tilbake til Mexico City. Flyet videre er ikke for paa torsdag, saa vi faar noen dager til i M.C. Da vil jeg (Sara) i dyreparken og se paa gorillaene! :) Erik vil kose seg med vennene sine. :)
Lurer dere paa jenta som sa neineinei? Jeg har visst faatt sagt litt mye nei paa norsk til Erik, og woops saa hadde Lalo plukket opp hva det betydde. Saa naa gaar jeg som SaraNeineinei.. (Kan ikke skjonne at jeg sier saa mye nei!)