Nordmenn paa tur

Naa har vi allerede reist i over en uke med vaar nye gruppe. Vi er 16 nordmenn paa tur, hvorav 14 er jenter de fleste rundt 20 aar. Vi motte dem lordag forrige uke, da var vi paa vinsmaking sammen. Denne gangen var det faktisk vin vi smakte paa naar det ble sagt vinsmaking. Masse god Sor Afrikansk vin! Vi endte opp med aa kjope en flaske Chakalaka.

Sondagen skulle vi bestige Table Mountain, men pga overskyet og daarlig vaer var fjellet stengt.. Saa vi maatte ta en annen tur, derfor har vi naa vaert i Cape Town uten aa ha vaert paa Table Mountain. Vi var en tur paa Kapp det gode haap. Afrikas sor-vestligste punkt.



Vi var aa hilste paa pingvinene paa Boulder beach. De var saa sote der de tuslet rundt for seg selv.

Denne saa det ut som var satt i skammekroken, kanskje fordi den er fael til aa bite? Hva vet vel vi?

Mandag forlot vi Cape Town og suste videre oppover veskysten av Sor Afrika. Hele dagen gikk paa aa kjore, og om kvelden var det klart for aa slaa opp telt for forste gang.

Vi klarte det, vi var faktsik veldig flinke! Og telta er store! Vi kan staa oppreist begge to. Men det er ikke som aa sove i en seng med dyne og pute.

Tirsdagsmorgen pakket vi teltet sammen, og tutet videre mot Namibia. Vi kom oss lett over grensa. Saa var det klart for kanoering paa Orange River.

Med Erik som kaptein og meg som motor satte vi ut i godt mot.

Det gode motet forsvant tidvis da vi ikke klarte aa komme oss dit vi ville og kanoen bare vile gaa baklengs. Paa tross av baklengs kjoring og motvind klarte vi til slutt aa komme oss fram til dit vi skulle campe. Og jammen fikk vi oss ett mindre goy mote med en tornebusk paa vei mot land.
Vi fikk servert spagetti og kjottdeig paa kvelden, men guiden hadde glemt aa ta med seg bestikk og vi maatte lage hjemmesnekra spisepinner. Vi fikk i oss mat tilslutt og overnattet under aapen himmel.

Naar vi vaaknet neste morgen var vannstanden steget ganske saa mye. Etter en rask frokost var vi igjen klare for padling. Vi fortsatte suksessen fra gaarsdagen med Erik som kaptein og meg som motor. Vi var heldige, strommen gikk vaar vei og vi trengte ikke gjore saa mye. Bare "go with the flow". Helt til vi kom til et omraade der det var masse maelstrommer. Da sa guiden bare "keep balance" og satte utfor. Saa da gjorde vi det og. Maestrommene tok kanoen og snurret den rundt og rundt. Men det var er moro enn skumelt, og vi klarte faktsik aa styre unna de storste maelstrommene. Men det klarte ikke alle, og i en av vaare snurrende perioder fikk vi oye paa en kano som velvet. Det var kun vi som var i naerheten saa vi maatte komme og redde dagen. For kanoen dems sank saa fort den velvet. Og det var masse traer og ting i vannet som gjorde det skummelt for de utti vannet.

Den sank saa fort at det var skummelt, og bagasjen floet sine egne veier. Heldigvis var alt inne i vanntette botter.

Her er en fornoyd Erik siden vi klarte aa faa dem trygt i land. Og saa fort de kom i land var det ogsaa to fornoyde stk mennesker som igrunn syntes det var goy aa velve naar alt gikk saa bra som det gjorde. Kanoen ble dratt i land av kano guiden, og botta som var paa ville veier nedover elva satte jeg og Erik etter. Vi fikk fanga den og det eneste som ble borte i veltet var en flip flop.

Vel ferdige med padlinga fikk vi hore at det kom ikke til aa bli noen tur fra da og utover. For det var saa hoy vannstand at det ikke var trygt.

Vi overnattet en natt ved Orange River, men den natta valgte mange av oss aa sove i telt. For naar vi sto og lagde mat fikk vi oye paa denne rakkeren:

Han kan ta livet av et menneske med et lite stikk. Vi slo han opp i skorpionboka, og da viste det seg at det er den storste og mest giftige skorpionen de har i Namibia. Ingen ble bitt, og skorpionen ble sluppet ut i det fri et godt stykke utenfor campen.

Neste dag var det klart for 12 (!) timer i trucken for aa komme oss langt inn i den namibiske orkenen. Vi hadde ett stopp ved Fish River Canyon.

Her er vi alle 16.

Og her er Trucken vi kjorer rundt i. Ikke det mest komfortable kjoretoyet vi har vaert i men den funker bra paa de veiene vi kjorer paa. Hovedveien her i Namibia er grusvei. Saa det er ikke saa rart ting tar tid.

Etter vi hadde kjort i en hel del timer stopper plutselig Dennis (guiden) midt i veien og gaar ut. Trucken har blitt overopphetet av aa kjore rundt i den varme orkenen det var godt over 40 grader!

Etter liit fiksing og triksing var vi plutselig tilbake paa veien. Vi kom fram til camp plassen halv aatte. Da var det bare aa sette opp teltet i hui og hast for det ble morkt.

Dagen etter var det tidlig opp for aa gaa en morgen tur i orkenen. Jeg hadde vondt i magen og valgte aa bli igjen paa campen mens de andre gikk. Resten av dagen var avslappende og rolig,noe vi hadde godt av siden varmen var ekstrem for vaare norske kropper. Alle de andre har denne turen som forste stopp paa sin jordomreise. Paa kvelden var vi paa safari, vi fikk se Oryx og pringbok (to typer antiloper) ogsaa sa vi endel villkatter og en skunk.

Saa dagen etter skulle vi ut i sanddynene i den namibiske orkenen. Vi maatte staa opp kl. 04.00 for aa komme oss saa tidlig som mulig dit. For seinere paa dagen ville det bli saa varmt. Men det vi ikke hadde regnet med var at trucken streika igjen. Denne gangen var det ikke bare litt overoppheting, men en bremseslange som var lekk(?).

Og den tok det litt lenger tid aa fikse. Men Stian og Dennis klarte aa faa til en midlertidig losning og vi beveget oss igjen mot sanddynene. Velframme gikk vi en totimers tur, det var varmt og sand overalt, men ogsaa flott.

Vi fant ut hvorfor Oryxene klarer seg saa fint ute i orkenen.

De drikker like godt ut av do, hei vann er vann.

Naa har vi kommet oss til Swakopmund, vi har sovi en natt inne i en seng med pute! Det var veldig deilig! Og vi har en natt til inne for en ny uke i telt. Da skal vi komme oss over grensa til Botswana og se paa lover og flodehester. Vi er klare! :D