El Camino de la Muerte

Naa har det vaert stille fra oss i en god stund. Men jeg lover, vi har gode grunner! Det begynte med tre harde dager med matforgiftning. Hvor vi mer eller mindre sloss om badet. Det var ikke mye moro naar vi maatte ta buss i syv timer fra Cusco til Puno. I puno maatte vi la gruppa reise videre mens vi ble igjen paa hotellet, saa motte vi dem igjen dagen etter. Det gikk heldigvis veldig fint, og vi fikk til og med tatt oss en tur ut paa de flytende oyene i Lake Titicaca. :)

Saa kom vi oss sakte men sikkert over grensa til Bolivia. I La Paz var det klart for Death Road

Death Road er verdens mest dodlige vei (noe navnet igrunn forklarer), og vi skulle sykle ned. Det ser mest ut som vi skal til aa kjore motorsykkel, men det er bare alt utstyret vi trengte for aa sykle. Vi begynte oppe paa 4700 meter over havet, og syklet oss ned til 1200 meter over havet paa 64 km.

Syklene var full dempet Koni, altsaa ordentlige sykler. MEN noen av oss (les Sara, og bare Sara) var saa uheldige at de hadde en sykkel som bremset helt av seg selv og maatte dermed traakke paa selv i nedoverbakkene. Og guiden lo bare og sa at det var fordi den hadde nye bremse klosser. Altsaa ingen hjelp aa faa.

Men med godt mot (for det meste, med unntak av oppoverbakkene) gikk det hele veldig bra og vi hadde en veldig fin tur.

Jo lenger ned vi kom, jo varmere ble det og klaerne ble kastet. Vi trudde alle klaerne var for beskyttelse, men det var visst mest for kulda. For det var ganske saa kaldt oppe paa 4700 m.o.h. Men jo mer klaer som ble kastet, desto flere bitt fikk vi. Vi var ganske saa oppspist naar dagen var omme, men uheldigvis merket vi det ikke for det var for seint.

For aa komme oss hjem saa maatte vi kjore opp igjen, og det var fakta mer skummelt enn det det var aa sykle. Naar vi syklet saa fokuserte vi paa veien, for aa ikke "snuble" i steinene. Mens naar vi kjorte minibuss fikk vi tid til aa se paa stupene, og ikke minst alle korsa som stod langsmed veien. Guiden fortalte at det har dodd 17 turister paa sykkel siden de startet aa sykle der for 12 aar siden. Og en av dem var i april i aar, ei israelsk jente som motte en lastebil og ble skremt av veien. Men han sa ogsaa at de fleste dodsfallene var fra biler og busser, ikke rart det var mer skummelt aa kjore opp enn aa sykle ned. Veien er egentlig stengt for trafikk, men fordi man kan spare 30 minutter og 1 boliviano (ca en norsk krone) er det flere sjaaforer som velger aa kjore der.

Alt i alt en finfin dag!