I sus og dus

Omringet av sinnsforvirrede haner som galer til alle døgnets tider, geiter som breker og griser som hyler ligger vi og koser oss på vår “øde øy”. Vår øde øy er ikke mye til øde, det er nesten 90 000 beboere, og det finnes både “The Norwegian Dream Resort” og “The Danish Lagoon”, vi er nok ikke de eneste som syns det er fantastisk her! Men til tross for de to hotellene som kan tilsi at det er mange skandinavere her så er det ikke det. Det er heller en dansk kar og en norsk kar som fant sitt paradis med sin drømmejente og slo seg ned her for å bygge og bo. Vi har i det store og hele sett svært få turister, og de få turistene vi ser er som regel eldre herremenn med yngre filipinske jenter på armen.

(en av flere flotte solnedganger sett fra toppen av stupebrettet)

Selv om det første døgnet på Filipinene var preget av stress og kaos, kan ikke det samme sies om resten av oppholdet (til nå vel og merke!). Selv om vi nok er bitt av reisebasillen, noe som fører til at vi må flytte på oss fra tid til annen og klarer ikke bli på et sted.

(kanskje ikke milevis med sand, men sand i vannet også!)

Vi er nå på vårt tredje overnattingssted,vi startet i Siquijor by (der en “ikke” fine stranda var) så fortsatte vi til det som ble sagt av de lokale til å være det flotteste stedet med de flotteste strendene på hele øya. Og nå er vi på et sted som Erik leitet seg fram til en dag han leide seg en motorsykkel for å tråle øya for fine strender og steder (ingenting er bra nok for hans kjære på hennes bursdag). (Selv om vi skjønte i dag hvorfor de lokale liker det andre stedet bedre enn dette.)

Stranda som filipinerne anbefalte var vel og bra for all del! Det fantes sklier ned i vannet og stupebrett som hvertfall var 10 meter høyt om ikke mer. (Men vi aner ikke hva som har skjedd med oss, ingen av oss prøvde hverken skliene eller stupebrettet, det kostet 50 pesos (6,50 kr) per pers og vi liker å si at det er grunnen, ikke fordi vi har blitt så “voksne”.)

(på lørdag og søndag var dette stedet pakka med lokale, alle kom hit for å ha piknik og kos)


Men Erik savnet palmer og lange hvite sandstrender. Stranda, som vi bokstavelig talt bor på nå er som tatt ut av paradis med lang hvit sandstrand og palmer, masse masse palmer,

(og her får han det!)

mens når vi går ut i vannet er bunnen gjørmete og full av sjøgrass. Men for tøffe nordmenn som oss selv så skal vi heller takle litt gjørme og sjøgrass, for utsikten er til å dø for!