Gili Trawangan

Vi har slått en rekord! Vi har vært på et sted lenger enn 4 netter! Og det stedet heter så mye som Hooks guest house, og er på Gili Trawangan.

Her bor vi, og i nabo rommet bor nå to norske jenter.

Vi koser oss på øya uten motoriserte kjøretøy (de har scootere som har blitt gjort om til tråsykkel), livet her er avslappende og deilig.
Det finnes også uttalige hest og kjerre sjafører som vil kjøre oss rundt på denne lille øya som vi har gått rundt..

Vi har prøvd oss på dykking. For en av oss skulle det vise seg å få (nesten) fatale konsekvenser, og for den andre viste det seg å være gøy men ikke fult så gøy likevel.. Vi har gått tur, vi har sett på film (med menn som ønsket å selge oss både popcorn og hasj..) vi har bada og ikke så veldig mye mer...


Vi har tilbrakt dager på stranda, der vi blir bombadert med perle selgere. Vi endte opp med å kjøpe perler av han som hadde familie i Sandefjord. Bare fordi det var koselig. Og perlene er flotte og! Ellers viser det seg at vannet holder rundt 28 grader, men er likevel kaldt å komme seg utti.


Så over til dykkingen, vi bestemte oss for å ta en “Disscover Diving” dag hos Blue Marlin Diving. Vi begynte dagen med et lynkurs på 15 minutter før vi heiv på oss alt utstyret og kastet oss utti bassenget. Her prøvde vi å tømme maska for vann under vann, og det gikk faktisk!! (Heldigvis noe kjekt som kom ut av den dagen for meg, for ja de (nesten) fatale konsekvensene rammet meg..) Ellers prøvde vi å svømme i likevekt, og det var absolutt ikke så lett som det jeg hadde trudd! Og etter litt svømming rundt i ring begynte kvalmen og vise seg. Men litt for opptatt av dykkingen hørte jeg ikke på kroppens signaler. Etter litt streving for å få til likevekten var det klart for lunsj. Vi rakk såvidt å bestille mat før jeg svima av i stolen. Så det dykket som vi skulle ha ute i havet måtte bare la seg vente på. Vi kom oss hjem på hotellrommet, kroppen min stadig ustødig og med en hjerne som gjorde alt den kunne for å komme seg ut av hodet ble jeg der resten av dagen. Erik fikk prøve sitt dykk i havet dagen etter, mens jeg valgte å høre på kroppens signaler og stod over dykket. Erik sier at det var gøy å ha gjort det, men han ble absolutt ikke bitt av basillen. Og jeg sier jeg har jo i det minste dykket da, selv om det var i et basseng..
En konsentrert Sara som lærer å ta på seg utstyret.

Vi har vært på “movie on the beach”, vi fikk vår egen liten bungalow med TV og DVD spiller. Vi fikk velge film, de hadde mange piratkopierte filmer å velge mellom. Vi valgte oss en film som heter “I love you Man”, det var en artig film, som passet til omgivelsene. Da vi satte oss fikk vi menyen, og de hadde hasj også selv om det ikke stod i menyen, vi bestilte oss popcorn og brus. Etter å ha sett på film i en time slutter DVD spilleren å virke,” men det gikk lett ann å fikse og er dere sikre på at dere ikke skal ha noe hasj altså??” Er det noe de er ramm på på denne øya så er det det å prøve å selge hasj, en dag hadde Erik fått nok og svarte en av dem “No!! I dont want your fucking drugs!!!” Men da ble hasjmannen sinna og ville banke han opp, så da lærte vi at det aller beste var å bare overse dem. Og det funker for det meste.

I dag er det Balinesisk nyttår (tenke seg til at vi skulle være her på balinesisk nyttår og, det er ikke mange som får feira nyttår tre ganger på ett år!), de feirer med å være inne en hel dag. Uten å bruke noe elektrisitet eller noe. Og om kvelden går de parade med store monster som skal drive vekk de onde åndene det neste året. (Hvertfall er det nesten noe sånt de gjør, vi har ikke satt oss så godt inn i det..) Men siden vi er her på Gili kommer ikke vi til å merke særlig til det. For her er de muslimske som resten av Indonesia mens på Bali er de hinduer. Vi hadde egentlig store planer om å reise tilbake til Bali å få det med oss, men av forskjellige grunner endte vi opp med å bli her.. Og vi regner med at det er et like godt valg som å reise tilbake til Bali.


For det er absolutt ikke feil å være her heller!